Hvorfor meg?

Noen ganger så lurer jeg på hvorfor jeg har opplevd det jeg har. Hvorfor jeg ble utsatt for hundrevis av overgrep som lita jente. Ikke bare av min biologiske foreldre men også av de ansatte på barnehjemmet og av de eldre guttene som bodde der.?

Jeg lurer på hvorfor jeg overlevde?Hvorfor skulle jeg huske så mye som jeg gjør.? 

Hvorfor kommer enda flere minner tilbake.? Hva skal det bety? Hva skal jeg gjøre med den informasjonen?  Jeg ønsker ikke å huske. Jeg ønsker ikke å ha mareritt.

Jeg ønsker ikke å utsette familien for alt som dette medfører. Jeg ønsker ikke å være redd. Jeg ønsker ikke å være et offer.

Men alt er så overveldene. Alt er så ekstremt. Kroppen min er i høyspen. Magen er i ulage. Jeg er så lei av smertene. Uansett hvor jeg er så plutselig ut av det blå så kommer minnene og jeg vil bare hjemme meg. Gjøre meg lita som ei mus og ikke lage en lyd.

Minnene borrer hull i mitt hode og i min sjel. Og etter at de har blitt leget så er det masse arr igjen der såre minner har vært. Men ikke før jeg vet ordet av det så sprekker sårene opp igjen og igjen og igjen... Og det blir arrdannelse som er stygg å se på. Nå snakker jeg ikke om sår du får av infeksjon  eller etter en operasjon men jeg snakker om psykiske sår og arr i sjelen.

Jeg prøver å dekke over de arrene for jeg vil ikke ha spørsmål om hva som har skjedd.

Øynene er sjelens  speil ,er det ikke det de sier? Jeg kan ikke akkurat lukke øynene mine og late som ingenting. Kan jeg vel? For jeg har jo minnene.

Minnene og stemmen som sier nå kommer jeg å tar deg. Du er en dritt  og betyr ingenting. Du er mitt leketøy. Og jeg kan gjøre hva jeg vil med deg og du har bare med å adlyde min ordre ellers blir det verst for deg !! 

Som lita jente ble jeg lagt i en potetgrotte. I mine adopsjons papirer sto der en adresse og jeg brukte Google map til å finne ut hvor dette var. Jeg viste det var i Polen men ikke hvor i Polen. Så når jeg fant ut av dette så fælt mange brikker på plass.

Hvorfor jeg har Klaus? Hvorfor jeg er livredd for edderkopper og råtelukt.?

Kroppen min husket det. Det skjedde noe med meg når jeg satt å stirret på det bilde på dataskjermen foran meg.

Kroppen min begynte å skjelve jeg begynte å slå rundt meg og jeg fikk panikk. Jeg gråt og gråt. Mannen min hadde dratt på jobb og jeg var alene hjemme. Jeg turte ikke å vise ovenfor han hva det bilde egentlig gjorde med meg når jeg fant det sammens med han kvelden før alt dette skjedde.

Ikke fordi jeg var redd for han men jeg var redd for min reaksjon. Jeg var redd for hvor gale dette ville bli. Og som jeg fryktet så endte jeg opp med å sette meg under data pulten i mange timer. Jeg vugget meg selv frem og tilbake akkurat som om jeg var der.

Du lurer på Hvorfor jeg gjorde det. Men det er rart med det når du blir vant til å være i et bittelite rom der du ikke klarer å snu deg og du er kanskje 2 /3 år og du har ikke rom til å snu deg det er helt mørkt kaldt og fuktig der så blir den plassen en plass der du tilslutt føler deg trygg.. 

Ingen hørte meg når jeg ropte.ingen kom for å redde meg. Ingen brydde seg om lille meg. Hvorfor skulle de det? Jeg visste ikke hvor mange dager eller uker jeg satt der i mørke.

Jeg fikk ikke mat eller drikke. Kroppen min sa at dette var farlig.

Men vet du.. Nå vet jeg hvorfor jeg ble sittende der. Fordi jeg gjorde mye motstand som barn. Det sto også i adoptivpapirene mine. At jeg gjorde mye motstand. De satt meg ditt rett å slett for at jeg skulle bli fullstendig tappet for energi slik at jeg ikke skulle gjøre motstand når horekundene til min biologiske mor kom for å gjøre sitt fornøyelige med meg.

Da fikk de styre på slik de ville og jeg klarte ikke å gjøre noe motstand.

Sorry... Kjenner dette er skikkelig tungt og vondt for meg å skrive om... Jeg blir helt satt ut her jeg sitter på stua..

Jeg blir kvalm. Pulsen min øker og jeg har bare lyst å spy.

Men så var det store spørsmålet da. 

HVORFOR MEG??? 

Hvorfor skal jeg huske belteslagene? Hvorfor skal jeg husket at min biologiske far  prøvde å drepe meg med barberblad og det var blod over alt. Hvorfor skal jeg huske at min lillesøster låg å grå og gråt og ingen brydde seg.

Hvorfor skal jeg huske lukten av alkohol og rusa  mannfolk som brukte meg som ei knulledukke? 

Hvorfor skal jeg ha det slik som jeg har det i dag med all denne dritten hengende over meg og som spiser meg opp fra innsiden og ut.?

Hvorfor husker jeg at min biologiske far sa  til meg at hans mål var å drepe meg for da slutte jeg å gjøre motstand mot han.?

Hvorfor trodde jeg at når jeg kom hit så skulle livet mitt bli annerledes? Misforstå meg rett nå. Jeg snakker ikke om barndommen min  her i Norge men jeg snakker om at jeg husket alt for mye og hadde en enorm bagasje når jeg kom hit. Og den var ikke enkel å gjøre noe med.

Jeg var trygg her... vel det trodde jeg hvertfall helt til mobbing begynte. Visste ikke at det fantes så mye vondt i folk. Trodde det var bare i Polen for noe annet visste jo jeg ikke om. 

Live mitt har ikke vært en dans på roser her i Norge heller.

Jeg hadde som sagt en enorm bagasje og det var ikke lett for noen å hjelpe meg. For kroppen min og minnet mitt var jo ikke klar til å fortelle historien min da. 

Det ble den først for 2 år siden. Og da smalt det skikkelig med.

Alle disse minnene er så overveldene for meg.

En mann med skjegg. En liten baby som hylgriner på moa og mora totalt overser barnets skrik. Det er det værste for meg. Da kommer panikken for fult. Da har jeg bare lyst å ta den babyen opp og roe den ned og si at alt skal gå bra... 

Så hvorfor skal jeg plages med alt dette. Dag ut å dag inn??

Fordi jeg skal dele min historie med DEG !! 

DERFOR !!

Fordi du skal vite at du ikke er alene om å være redd for din overgriper/e. Fordi at du ikke skal føle at du er rar eller utenfor normalen. Fordi du ikke skal skade deg selv for å lette på smertene dine. Fordi du skal be om hjelp slik at du kan få det bedre med mye hard jobbing. Fordi Du er VERDT det for de som er glad i deg og som vil bli stående igjen med et hull i sine hjerter hvis du forsvinner. Fordi JEG har troen på deg.💖Fordi du fortjener det. Fordi de som skadet deg IKKE skal få vinne. Fordi DU er STERKERE  BEDRE FLOTTERE OG VIKTIGERE enn din overgriper.

DU ER EN VINNER OG DIN OVERGRIPER  ER EN TAPER !! 

Derfor skal jeg gå gjennom alt det som jeg gjør i dag for å være til hjelp for DEG der ute.

God natt.

Renata.