Gutten min,du er bra nok som du er..💙💙

I dag ble jeg litt lei meg når jeg surfa på Facebook. Var innom ei gruppe som jeg er medlem av for foreldre med barn som har ADHD. Gutten vår har denne diagnosen.  Det leserinnlegget som var postet inne på den siden gjorde at jeg fikk vondt i magen. Jeg ble kvalm. 

Jeg skal forklare nermere  hvorfor.

Innlegget handler om at vår regjering vil fjerne støtten til de barna som kanskje trenger spesialundervisning og spesial tilretteleggelse mest. De som er svakest,de som ikke er like flinke som alle andre de skal da miste den lille støtten de har.

Ta vår gutt for eksempel. Han sliter med å konsentrere seg over tid. Han blir fort sliten fordi han er mer sensitiv til lyder og inntrykk enn andre barn. Hode hans jobber kontinuerlig med å forstå de mest elementer hverdags tingene som du og jeg og andre friske barn tar som en selvfølge. Som hvordan oppfører vi oss blant folk. Hvilken sosiale kode passer inn under et selskap,på et kjøpesenter,på en kino,i en restaurant, på et fly, hjemme hos noen... Alt dette lærer vi friske fra vi er små. Mens barn med ADHD, ikke alle men mange sliter med akkurat dette. Å tilpasse seg. For det er mye en skal forstå ,mye en skal lære. 

Så når gutten min er på skolen og får god hjelp,god tilretteleggelse,får komme med innspill på hva han selv føler og mener om det som han skal gjøre på skolen så er det med å bevisstgjøre han på at hans mening ER viktig.

Han er like verdifull som ditt barn som er frisk. Han har like mye rett til en god utdannelse som ditt friske barn har. Men han trenger mer hjelp for å komme seg dit. 

Er det galt? Er det ikke heller galt av samfunnet vårt at de skal skvise ut de som er annerledes,de som trenger mer hjelp enn andre til å nå sine mål? Er det et slikt samfunn vi skal leve i? Der det er bare de beste av de beste som får lov til å skinne,som får lov til å leve?

På den skolen gutten min går på nå så får han heldigvis god hjelp. Vi som foreldre har et godt samarbeid med skolen og er fornøyd med det opplegget skolen gir til gutten vår for at han skal ha de beste sjansene til å få et godt liv på lik linje med alle andre. 

Snart står ungdomskolen på trappa vår. Høsten 2018 begynner vår store  gutt på ungdomskolen. Jeg må ærlig innrømme å si at jeg tror nok at jeg er mer spent enn  det guttungen er..

Han er spent på om han blir mobbet eller om han vil finne seg til rette og få venner. Han er spent på om den hjelpen han trenger kommer til å fungere for han eller om det blir mye styr. Han er spent på om han blir møtt med forståelse om empati og omsorg når han kanskje gjør noe de andre elevene mener ikke er riktig. Han er spent på om læreren og han vil få en god kjemi og at læreren er en som yter det store ekstra for at han skal ha en så bra skoledag som mulig.

Jeg er spent på om han får den hjelpen han trenger. Jeg er spent på om de på u.skolen klarer å videreføre det som b.skolen skriver til de at gutten vår trenger for å fungere.

Jeg er spent på hvordan kommunikasjonen vil fungere mellom oss som er voksne. Blir vi som foreldre møtt med forståelse og empati og omsorg.?

For hva skjer hvis regjeringen fjerne disse tilbudene til alle disse verdifulle gode annerledes barna? Hva skjer med de barna da? Hva skjer med familiene deres da? For alt henger sammen. Har ikke barnet det bra på skolen med tanke på mestringsfølelse og en akspent  på at du er bra nok som du er, så vil det påvirke barne på alle områder i livet hans/hennes. 

Jeg vet hvor hardt vi har jobbet for å være der vi er nå. Hvor mye vi har lest, vært på kurs,hørt foredrag,surfa på nette,diskutert her hjemme og med andre fagpersoner og faginstanser. Jeg vet hva alt dette betyr for vårt barn. Og vårt barn hadde aldri overlevd hadde han ikke hatt lærere som såg han. Lærere som var intrisert i han og hvordan han fungere som person. Lærere som hjelper han til å bli den beste utgaven han kan bli av seg selv med de riktig verktøyene. Lærere som pusher han når han trenger det,som setter ned foten og er veldig klar og tydelig når han trenger det, som viser omsorg og faktisk kan gi han en klem når han trenger det. Som viser respekt og lærer han hvordan han med sin diagnose kan få et godt liv.

Men alt dette kommer ikke av seg selv. Skolen må ha penger for å ha lærere som kan gjøre denne jobben. Skolenorge trenger flere dyktige lærere flere dyktige spes.ped. For barna de er vår fremtid. De er vårt håp når vi dør. De skal føre neste generasjon videre. 

Så skylder ikke vi da de alt for at de skal få et så godt liv som mulig? Selv om de er annerledes? Skylder ikke regjeringen de da en så bra skolegang at det ikke skal stå på penger? For det er jo i bunn å grunn det dette handler om.. PENGER!!! 

Jeg drøm mor for et annerledes barn kan bare håpe og be om at skolen heller blir styrket enn at den skal bli gjort svakere. Jeg som mor må be om at lærere får med psykologi i pensum slik at de kan hjelpe flere barn.For det finnes nok lærere som ikke har evne til å se barnet !! Det finnes boka skrekkeksempler på fæle slemme lærere. De trenger vi ikke flere av.

Vi trenger de gode,empatiske, omsorgsfulle,bestemte,kreative ,tenke uten for normalen lærere. 

Kjære regjeringen vår. Ikke ta fra de som lite har. Ikke ta de som er svakest i samfunnet fordi dere er pengegriske. Ikke ødelegg skolen vår. 

Gi heller mer penger til skolene våre. Vær generøse med de. For skolen er med på å forme de som en dag skal ta over for dere som sitter i regjeringen nå. 

Tenk at dere som er i regjering nå, når dere blir gamle så er det denne generasjonen som skal ta vare på dere. En må gi og ta men å ta fra skolen som knapt nok har nåla i veggen når det kommer til ressurser og penger det er veldig dårlig gjort.

Jeg som mor ber så inderlig til dere som styrer landet vårt,ikke ta mer vekk,men gi mer tilbake...

Hilsen ei stolt ADHD mamma som ønsker det beste for gutten sin og alle andre barn som har diagnoser av ulike årsaker det beste i livet. 💙❤💙❤💙

Klem fra Renata.