Jeg er såå sliten

Selv om sola skinner og jeg nyter late dager på verandaen min, så verker kroppen  noe innmari. Jeg skulle gå tur i dag og kom meg ut døra og der låste bekkenet seg. Jeg klarte ikke å flytte meg så det endte med at jeg gråt. Tror jeg sto i samme stilling i 10 min før jeg turte å prøve å flytte på meg. Ikke hjelper det at nettene er grusomme. Jeg drømmer så mye at det er ikke vits å sove. Dermed blir jeg gående rundt som en zombie heile dagen. Det hørtes ut som jeg klager fælt nå og det er ikke noe jeg vil eller liker å gjøre til vanlig. Men akkurat nå så er kroppen min i høyspen og jeg klarer ikke å slappe av. 

Desverre så er vel dette peisen jeg må betale når jeg har fibromyalgi og ME. Skikkelig ekkelt å sovne stående når du skal ha deg frokost eller når du liksom skal hjelpe kidn  med lekser og du sovna på kjøkkenbordet.

Håper ikke jeg går inni en lang periode med mye smerte nå for jeg har ikke tid eller lyst. Det går mot sommer og jeg har lyst å være ut å leike med barna og gå tur og komme meg på fjellet igjen. For jeg elsker å gå på tur på fjellet. Det gjør godt for sjela.

Men nå skal vi grille her og mamma og pappa er på besøk. En sjeldenhet i seg selv at de er på middag men godt de er innom mange andre tider . Så jeg får prøve å kose meg så godt jeg kan... Glad mannen er hjemme hvertfall og at det er snart helg 😎🌻

Klem fra meg.