Ta i mot hjelp av og til...

Er det noe jeg synest er vanskelig,så er det dette med å ta i mot hjelp. Jeg vil gjerne prøve å feile selv. Jeg liker i grunn ikke så mye innvendinger og meninger om hvordan jeg skal gjøre ting. Men heldigvis, jeg har vokst ,jeg har utviklet meg til å forstå at det å ta i mot hjelp ikke er en svakhet men en styrke. 

Det å få andres øyne ,til å se på dine saker ,kan være med å gi deg selv bedre innsikt i hvordan andre ser på det du gjør og det du sier og måten du velger å evt løse  dine konflikter på. Det er ikke det kjekkeste som finnes at noen skal komme inn under huden på deg for å fortelle deg hvordan du kan forandre på ting slik at de kan bli enda bedre. 

Hvertfall ikke hvis de tingene går på din personlighet eller på deg som forelder eller ekteskap . De tingene er sårbare ting, som vi ofte ikke liker å dele med andre. Jeg synst til tider det er flaut  og legge mine svakheter på bordet til  alles åsyn. Det er noe med den følelsen at du velger å blottlegge sjelen din på den måten. Ikke alle liker det og ikke alle takler det. 

De 3 siste årene har vært slik for meg. Og det er slik enda.  At jeg har lagt alle mine svakheter frem for mine nærmeste og sagt : dette klarer jeg ikke. Dette får jeg ikke til.  Jeg takler ikke dette ,og jeg har ikke evne til dette.  Jeg har sagt det flere ganger før i andre blogginnlegg at det har vært det værste jeg har gjort mot meg selv. 

Men det har også blitt det beste....

Beste fordi jeg har vokst. Beste fordi jeg har utviklet meg som menneske. Beste fordi jeg har fått en bedre forståelse for hvorden jeg henger sammen og fungerer. Beste fordi jeg har lært meg at det er greit at andre ser ting på en annen måte enn det jeg gjør.(selv om den er tung til tider enda). Beste fordi jeg fortsetter å utvikle meg til å bli enda bedre. Beste fordi jeg føler meg ydmyk som har fått en slik sjanse til å bli en bedre versjon av Renata.  Beste fordi jeg er villig til å innse når jeg gjør feil og når jeg må si unnskyld. (Har ikke sagt det er lett,men så er vel ikke livet alltid lett heller). Det å finne styrke i mine svakheter satt veldig langt inne. 

Så lurer du nok på hvor jeg vil med alt dette. 

Jo,det skal jeg si deg. Jeg tror at vi alle har svakheter i oss. Og jeg tror at vi mennesker er skapt slik at vi skal utvikle oss og ikke bli stående fast på stedet "Hvil". Jeg tror at når vi innser våre svakheter så kommer vår styrke streker frem. Det kan virke som det motsatte i begynnelsen ,men etterhvert vil du se mer og mer hvor dine styrker ligger og hvor dine svakheter ligger.  Det å kunne utvikle seg som mamma,venninne ,kone, datter ,kollega gjør noe med oss. Det gir hvertfall meg en drive til å ville fortsette å bygge på det gode i meg og jobbe med det som er svakt. 

I dag har vi hatt besøk av vår kjære konsulten  i forbindelse med vår elste sønn. Dette er ei dame med rak  rygg og med bein i nesa. Men hun har det største hjerte jeg vet om innenfor det felte hun jobber  med. Hun jobbet med noe som heter VIT (og jeg husker enda ikke hva det står for🤣🙈) dere kan Google det om dere ble nysgjerrig. Uansett. Hun er min vitamin boost.

Hun er den som har lært meg å se min styrke i mine svakheter. Og hun hjelper meg til å se  at det er greit at ting ikke alltid blir som jeg har tenkt,eller vil. Alle burde ha en slik person i sitt liv.💖.

Hun gjør en fantastisk jobb.💖

Det at jeg står på er mye av hennes fortjeneste. For vi vet alle at når vi får skryt så gjør  det oss  godt, selv om vi ikke alltid klarer å ta i mot det der å da ,når det blir gitt ,så gir det oss en god følelse på innsiden. Hvertfall  gjør det det hos meg.

I dag har vært en slik dag  eller rettere sagt så har jeg hatt en periode nå der jeg har vært nedfor. Rett å slett fordi jeg føler jeg ikke strekker til som mamma. Det er vel en kjent følelse for de fleste. Jeg har følt at alle andre har enkle og greie og ikke minst lydhøre unger og at det er bare mine sine som ikke er slik. Jeg vet jo innerst inne at dette ikke er tilfelle men av og til så kommer disse tankene snikende inn og de har så innmari lett for å feste seg på hukommelsen min og gjøre meg sur og deppa. 

Tror de fleste kan kjenne seg igjen i dette. Men deg er de for det er så godt å ha en slik ladestasjon der en kan få snakke med noen som vet hva de snakker om og som kan være med på å gi deg motivasjon ,styrke og evt trøst og håp om/når du skulle trenge det.

Alle familier har sine utfordringer og mange har i kanskje ekstra utfordringer. Mitt beste råd til dere er ikke vær redd for å be om hjelp. Det kan være med på å redde ekteskap. Det må være med på å redde ditt forhold til dine barn. Og det kan være med på å redde deg selv fra å drukne. 

Jeg synst det er tøft og be om hjelp enda. Selv om jeg har blitt flinkere , så er det stabeiste  i meg sterkt enda. Jeg jobber med med det og tror at jeg kommer til å jobbe med dette resten av livet.

Jeg håper at dette kan være til hjelp for noen der ute. For det er jo det som er min hensikt med min blogg.💖

Det er aldri for sent å spørre om hjelp. Uansett hva det er.💖

Håper du får en god å fin uke der du er.💖

Klem fra Renata 💖💖