Kom Mai du skjønne.... Eller??!!??

Mai måned er en måned der du ser blomstene virkelig skyter fart og fuglene  har fått ungene sine. Mai måned er en måned det gresset har gått fra å være brunt å dødt til å bli grønt å frodig. Mai måned er den måneden en begynner å klippe gresset og gjøre seg klar til sommeren. Sola skinner og det begynner å bli litt varmenere for hverdag som går.

Det er herlig høre fuglekvitter(selv fra måsene på taket) det er hærlig å se små fuglene som henter seg kvister for å lage seg rede til de små skal komme. Det er herlig å se blomstene strekker seg etter sola for at de skal bli store å fine og gi oss glede. Det er herlig at en kan sitte ute kl 11 og det ikke er svarte natta ute.

Jeg liker veldig godt mai måned. Jeg prøver fortsatt å like den. Men det er ikke så lett..

For det begynner å nærme seg  den kvelden der DU knakk meg. Der DU stjal en del av sjelen min som jeg aldri får tilbake. DU  tok deg til rette, akkurat som om jeg var din til å begynne med !! DU sa ikke så mye ,men du gråt over sitvasjonenene som du var i og at du ikke var tilfreds med livet.. 

DU  lot meg føle meg som en venn for deg. DU  brukte meg for din egen fordel.

DU  utnytte mitt vennskskap. DU lurte meg til å tro at du var snill,ærlig. Ja til å med hjertelig.

Men inni deg bodde det en demon som var sulten. Og du slapp den løs på meg.

Og JEG såg det ikke en gang. Eller kanskje jeg  ikke ville det. Kanskje det var min feil. Kanskje det var jeg som flørtet. Selv om i mine øyne så var jeg bare hyggelig å vennlig å prøvde å vise deg forståelse og respekt for en vond sitvasjon som du da var i.. For jeg tenkte at der du var der  har vi alle vært ,en eller flere ganger i livet..

Visste du at når jeg reiste hjem så blødde jeg veldig. Visste du at jeg ikke klarte å gå skikkelig. Visste du at jeg verket i hele kroppen. Det var ikke nok for deg å forgripe deg på meg på den vanlige måten.

Du måtte inn "enveiskjøringen". For dere som ikke forstår dette så snakker vi om analåpningen. Det var ikke nok for deg å se at jeg gråt og stivnet av skrekk. Det var ikke nok for deg å se at jeg skalv som et aspelau av frykt. Du dro meg i håre og sa"nå skulle mannen din sett deg di hore."...

Jeg var kvalm,verket i magen i underlivet og i bakenden etter deg. Men du var fornøyd. Gav meg et kyss på kinnet og takket for at jeg kom også kjørte du av gårde.

Hvordan kunne jeg ,med all min erfaring fra tidligere gjøre dette mot meg. Hvorfor beskyttet jeg meg ikke mot deg slik jeg har lært. Hvorfor klarte jeg ikke å kjempe i mot deg.??

Jeg sto der inntil veggen ,sa ikke noe noe,gjorde ikke noe,bare tok i mot at du nøt meg. Hørte stønnene dine, når du knep meg på brystene under skjorten som jeg hadde på meg. Du smilte,jeg så det i sidesynet mitt. Du lukket til å med øynene dine for å nyte meg fult ut. Du sa at det var så deilig.. Jeg kjente kvalmen presset seg på. At panikken begynte å bre  seg over hele meg men jeg rikket  meg ikke en tomme en gang !! 

Når du var ferdig rant blodet nedover beina mine. Jeg klarte ikke å si noe. Jeg sto der halvnaken og ventet til du dro før jeg turte å snu meg. Jeg kledde på meg og gikk mot bilen og kjørte hjem. Jeg klarte ikke å gråte en gang. 

Kom hjem og der var mannen.. Han sa ikke noe særlig så jeg gikk inn på bade og gjorde meg klar til å legge meg for natten. For dagen der på var jo 17 mai. Barnas dag. Jeg måtte jo bare fungere på sett å vis.

Men hele 17 mai gikk jeg rundt å lette etter angrepille. Jeg følte meg så skamfull fordi hele byen var jo full i folk. Folk som jeg kjenner og kjente.

Hva om noen såg meg.?? Hva om noen hadde kommet bort til meg å spurt om hvorfor jeg trengte angrepillen.?? 

Tankene slo meg mer enn bare en gang. Men panikken for at jeg kunne ha blitt gravid med en voldtektsmanns  barn var verre ,så jeg fikk til slutt tak i pillen. Og mensen uteble nesten et halv år.

Jeg vet i dag at det ikke var min feil. Men det vil ikke si det samme som om det ikke gjør vondt ,når jeg tenker på det . For du tok noe i fra meg som i utgangspunktet ikke var ditt til å begynne med.

Jeg har ikke anmeldt deg men de som trenger å vite om deg og hvem du er ,vet det... 

Så ja.. Jeg er glad i Mai måned. Men jeg har et skår i mitt bilde av mai. Og jeg må bare prøve å jobbe med å komme meg videre...

Men det gjør skikkelig vondt....

Det er bare din feil... IKKE MIN !! 

Renata.