1000 tanker i mitt hode....

Hva skal man si, når tankene Kværner rundt i hode og det ikke er fred å få.!? 

Du lurer på om du skal ta kontakt. Du lurer på om du tørr å spørre de harde spørsmålene. Og hvilken svar vil du da få? Vil du klare å ta svarene til deg? Vil du klare å fordøye de? Vil du klare å sortere de slik at du holder deg realistisk og ikke blir emosjonell?

Hva hvis det de forteller deg er noe helt annet,enn det du har sett for deg eller det du husker.

Jeg er så redd for å bli utnyttet på nytt. Men uvitenheten gnager enda mer. For jeg vet jeg vil vite. Jeg vet jeg vil høre på hva de har å si. Men jeg kjenner på blandede følelser i forhold til om det de har å fortelle vil forandre meg. Hva vil det gjøre med meg som person? 

Nå har jo det seg slik at min biologiske far er død. Når han døde vet jeg ikke,ei heller hvorfor. Men det er ikke så viktig for meg. Minuset med hans bortgang er vel mer at jeg ikke får spørre han om hvorfor han gjorde som han gjorde. Og hva i huleste han tenkte på?... 

For hvem er det som klarer å voldta sitt eget barn om og om igjen uten å ha dårlig samvittighet. ?? 

Jeg har jo en familie der nede som var hans søsken alså mine tanter og onkler og evt søskenbarn. Men jeg vet ikke om de vet om meg. Ei heller om de vet hva som skjedde med meg.

Så her er mange historier, mange ulike sannheter. Og vil jeg klare å ta i mot det de evt vil fortelle. Vil jeg klare å fordøye det? Vil jeg klare å akseptere det? 

Hva gjør jeg hvis det jeg vet her å nå er bare en dråpe i have av det de vet? Hva om den historien er så fæl at det lille jeg vet er ingenting i forhold til det de vet.?? 

Det er 1000 tanker i mitt hode og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med å finne en ende så jeg kan begynne å nøste oppi...

Så derfor har det vært stille fra meg. Rett å slett fordi jeg ikke har klart å sette meg ned å få tankene ned på bloggen. 

Jeg prøvde nå men ser at det fortsatt er kaos. 

Får se om det blir litt bedre etterhvert.

Vi snakkes.

Renata.