Når du minst venter det... Da kommer du snikende inn på meg.

Jeg vil anse meg selv som en meget oppgående person , men når influensaen kommer snikende på meg og jeg får plutselig høy feber og halsbetennelse og ikke klarer å snakke ja da blir saken noe helt annet.

Hvertfall hvis du legger Angstannfall oppå alt dette.

Det begynte på onsdag at jeg merket at det gjorde vondt å svelge. Vi var på badestranda men dro fort hjem da det ble mye skyer og kaldt. Jeg merket på vei hjem at jeg var heldig om jeg klarte å holde meg gående til jeg kom hjem. Jeg frøs skikkelig og merket at kroppen ikke spilte på lag. På kvelden var jeg så kald og kroppen verket. Tok Paracet og gikk å la meg. Torsdag natt var det grusomt. Jeg vekte min bedre halvdel og hele 5 varme flasker og teppe pluss dobbeldyna mi måtte til for at jeg følte noe varme. jeg skalv som et aspelau.

Legen ble til kaldt og jeg fikk time og fikk beskjed om at det var BAAARE virus. 

Dro hjem og la meg å sov da jeg ikke klarte å fote meg. Du kunne ikke røre meg før jeg hylte i smerter. Desverre blir det slik når en har fibromyalgi i tillegg for da blir smertene forsterket enda mer enn hos en frisk person.🤒😢

Jeg gikk som sagt å la meg voknet etter noen timer for å gå på do og i samme slengen prøvde jeg meg å gå inn på kjøkkenet for å ta meg noe drikke. Følte meg noen lunde så jeg satt meg på stua. Såg litt TV og fikk i meg litt mat og tok Paracet og Ibux en time etter kom Angsten. Jeg fikk ikke puste og jeg følte at noen eller noe prøvde å kvele meg. Jeg hadde enormt vondt i brystet og skrek. Kjell kom og fant fort ut at ambulansen var det som var best. Jeg hadde da fått panikk anfall i tillegg til det andre.

Når jeg minst ventet deg,da kom du snikende på meg.

Alt ble svart og jeg klarte ikke å puste skikkelig. Det var som en bulldoser som hadde most lungene mine.

Alt jeg hadde lært på Angst kurset som jeg gikk på var borte. Og gode råd var dyre. Kjell prøvde å roe meg ned men skjønte at dette var et kraftig annfall så da ble det best å få kommet seg en tur på legevakta for videre undersøkels.

De tok godt vare på meg, og etter mye styr så kom de frem til at jeg hadde en kraftig halsbetennelse (kastet opp blod) og 40 i feber selv med smertestillende innabords så måtte jeg få oksygen og antibiotika. Varmeflasker og tepper ble jeg pakket inni og kl 0030 kom jeg hjem.

Fullstendig utslitt. For du skjønner det. Det å ha angst, det er ikke noe å tulle med. Den kommer når du minst venter det eller når det passer deg minst.

Som i et viktig møte ,på jobb, i bilen med ungene baki, på byen når du skal kose deg med gode venner.

Den bryr seg ikke at det ikke passer deg.Og av og til blir du helt lammet av frykt og du klarer ikke å gjøre noe. 

Men da er det viktig at du som er sammens med meg vet hva du skal gjøre.

Din oppgave blir å prøve å roe  meg ned. Ikke bli sint eller hev stemma de da blir det verre. Men du skal fortelle meg hva jeg heter hvor mange barn jeg har og hvor jeg er og hvem jeg er sammens med og hva jeg liker å gjøre på. Det er for å få fokuset over på noe annet enn angstanfallet. Du kan puste med meg slik de gjør med deg når du er på føden. Og du kan stryke meg på ryggen for å prøve å roe meg med.

hjelper ikke dette må du ringe ambulansen. Da er oksygen og hjelp fra de det beste. 

Mamma var så snill at hun tok ungene i går så Kjell skulle få jobbe og jeg skulle få sove.  Bra de ikke var her for det hadde ikke vært noe kjekt. Og i dag hadde hun de hele formiddagen og kom hjem med  solskikkeblomster til meg og guttene hadde kjøpt duftelys❤. Snille var de som kom med slik oppmuntring når jeg er sengeliggende på dag 2. Godt jeg har så fine gutta som tenker på mrg når jeg er syk og ei flink mamma som stiller opp med barnepass❤

Husk at i utgangspunktet så er det ikke farlig å ha angst men det kan virke veldig skremmende for de som blir rammet og de som er rundt når det pågår. ❤

Klem fra Renata.❤