Nytt kapittel i livet.

Snart er tiden inne for skolestart. Og for mange så er nok det å begynne på skolen igjen noe de gruer seg til,mens andre gleder seg. Dette er vel veldig forskjellig fra barn til barn.

Men her er det jeg som gruer meg. For elste mann skal begynne på U.skole .  Og selv om det er en bra skole og jeg har selv gått der så er det mange år siden og mye har forandret seg på den tiden. Men jeg gruer meg i grunn til det som kreves av han. For det er jo en gang slik at det vil stille strengere krav jo høyrer opp du kommer på trinnene. En krever liksom ikke det samme fra en tredje klassing som en syvende klassing eller en som begynner på u.skolen. Og slik skal det være. For de som passer inni det systemet.

Men hva for de som ikke passer inni denne malen da? 

Vi har bestemt at en privat u.skole er det beste valget for  vår skatt. Selv om de blir 21 i klassen er de til en hver tid 2 klasse forstandere og en hjelpelærer som vår gutt skal ha.

Han skal få egen lekseplan og han skal få gjøre leksene sine på skolen. Han ville kunne få muntlig gjennomføring istedenfor skriftlig hvis det er ønskelig og prøver vil bli tilrettelangt ut i fra han evner. For det står ikke på at gutten er smart. Det går bare litt sagte inn  og ikke alltid så lett å få med seg all informasjonen som skal inn i løpet av en dag.

Vi har vært i mange møter før sommerferien begynte, skolen og lærer og spes.ped  har vært i møte med den nye skolen. Og det er betryggende at en kan ha et slikt godt samarbeid mellom skolene men også mellom skolene og oss. Og ikke minst for gutten vår sin del. Han synest det er betryggende å vite hvor plassen hans er, hvor han skal sitte og hvilken lærer han skal ha og hva som kreves av han. 

Han har fått stilt sine spørsmål og blitt betrygger på det og vi har stilt våre og blitt betrygger på det. 

Da gjenstår det i grunn bare å sette det ut på prøve å se hvordan det blir.

Jeg håper så klart han vil finne plassen sin der. Få gode venner som ser han for den han egentlig er og ikke bare en gutt med ulike diagnoser. Jeg håper han blir trygg på seg selv og at han finner seg selv der. Jeg håper han får masse god kunnskap om Gud og at han er høyt elsket og at hans liv har en betydning. At han er her med en hensikt. Jeg håper han får utfordringer som gjør at han må strekke seg men at han skal klare de utfordringene og vokse på de.

Jeg håper han blir tryggere og føler at det er en bra plass for han å være.

Men jeg håper også at de barn som sliter på skolen og som gruer seg til å begynne på skolen etter ferien, vil få det bra.

Jeg håper at du som lærer tar deg tid til å se de svake å små. Ofte er det de som utagerer seg mest som trenger mest omsorg. Desverre er det nok av de barna som ikke blir sett eller hørt hjemme. Eller som ikke får snakke om følelsene sine og hva de betyr hjemme fordi foreldrene ikke gjør det og dermed vet ikke de selv hvordan de skal gjøre det.

Jeg håper du en en rettferdig lærer en som ikke er streng bare for å være det men en som ser og klarer å lese mellom linjene. En lærer som kan gi en klem når det trengs eller en som kan gi oppmuntring når det trengs. En som kan hjelpe ekstra akkurat den eleven fordi han eller hun sliter men vil ikke vise det ovenfor de andre.

Vær en lærer som er ydmyk i tjenesten. Husk det er våre fremtidige barn som en dag skal styre dette landet. Da Er grunnarbeidet som blir lagt i de fra hjem og grunnskole kjempe viktig.❤💙

Jeg håper også at dere som foreldre ikke går inn med skylapper på. Jeg håper dere kan ha et åpent sinn for at alle barn er forskjellige MEN like mye verdt. Jeg håper dere kan innvintere de barn som ingen vil leke med ,hjem slik at alle er inkludert. Jeg håper at om barnet ditt gjør noe gale på skolen at du som forelder tar det på alvår og lærer baret ditt å si skikkelig unnskyld.(ikke bare vi ei useriøs melding men faktisk dukker opp hjemme og tar vedkommende i hånda.)  Jeg håper at du tar deg tid til å snakke om og om og om igjen til ditt barn om mobbing og trivsel og at det er alle sitt ansvar. Til å med ditt barn. Jeg håper du tar deg tid til å lære barnet ditt å akseptere de som er annerledes. De som er svake. De har like mye rett til å få det bra på skolen som ditt barn. Om ikke mer rett fordi de er svake og trenger mer hjelp enn kanskje hva ditt barn gjør.

For kanskje denne høsten har et barn måtte bytte skole pga mobbing. Eller  kanskje er det en elev i klassen som ikke kommer på skolen fordi han/hun ikke orker mobbingen mer.

Vi har alle et ansvar ja til å med ditt barn. 

Så håper jeg ,at om du skal begynner et nytt kapittel i ditt liv,om det er jobb eller skole eller du har flytte ,det spiller i grunn ingen rolle hva det er ,men jeg håper du får det fint der. Jeg håper det gir deg styrke og glede. Jeg håper du finner det du leter etter. Jeg håper du finner roen der. Jeg håper du finner en bit av deg selv der eller kanskje du legger igjen en bit av deg selv der. Uansett hva det enn er så håper jeg du får det fint ❤.

For når en begynner et nytt kapittel,så blir jo det på en måte en ny start. Og alle fortjene vi en ny står, en ny sjanse,til å gjøre bedre,til å bli bedre, til å være bedre,ikke bare for andres del men for vår egen del. ❤

Et nytt kapittel, nytt håp,er en ny sjanse i livet.❤

Klem 

Renata ❤