Hva viss? (Og bursdagen min 😁)

Det er noe med det å ha bursdag. Har du tenkt over hvor du hadde vært om du ikke ble født?  Eller at mamman og pappan din ikke var din mamma og pappa men du ble født av noen andre? Hadde det utgjort en forskjell på hvem du er som person idag skal tro? Eller om du ikke gikk på den skolen du gikk og tok den utdannelsen du tok.?

Rart det der med bursdag hvor en slik dag kan få deg til å se ting fra en ny side.Både det positive og kanskje det negative?

For 34 år siden blei jeg født. Av ei dame som ikke var i stand til å ta vare på meg, ei heller ta  vare på seg selv. Når hun blei gravid med min bror (som da er min storebror) så ble hun kastet ut av hjemme  sitt. På den tiden så var jo det å få et barn uten for ekteskapet forkastelig og ikke uvanlig at en ble forvist ut av familien.  Ikke at jeg forstår det,men det er en annen sak.  Men hvor hadde jeg vært om pappa ikke hadde vært med på hjelpesending med Halvar Hasseløy.? Hadde jeg levd?og hva hadde jeg da evt gjort på?

Vi tar valg hele tiden noe alle vet. Hverdagen vår styre praktisk talt av en evigheter av valg. Valg om skole ,utdannelse,reise,kjærligheten,frykt,redsel, hvor en skal bo,skal en ha barn, skal en gifte seg,ja om alt. Men av og til  så hender det at jeg blir sittende å tenke over om hva om jeg hadde tatt andre valg? Hvordan hadde livet mitt blitt da?

Hva om jeg hadde kjempet mer enn det jeg gjorde?Hadde Hadde jeg vært annerledes i dag da? Eller den drømmejobben som jeg jobbet så hardt for ,men som jeg takket nei til fordi jeg var gravid ,og kunne ikke se at jeg som alenemor hadde klart begge deler. For det er jo ikke til å legge under teppe at det å være aleneforeldre kan til tider være tøft.(Skal skrive om det en annen gang.)

Men om jeg ikke hadde blitt adoptert så er det så mange hva om,Det er ikke det at jeg ikke er fornøyd med livet mitt. Det har stort forbedring potensiale(heldigvis,for vi kan alltids bli flinkere til ting) Men fordi jeg ble adoptert og kom til Norge som 6 åring så har jeg ingen erfaring med å vokse opp i Polen på en slik måte at jeg husker det og kan dermed sammenlikne det med livet jeg lever i dag.

Livet vårt vil jeg si er hektisk og til tider meget kaotisk,og høylytt. Med 2 tenåringer i hus og en 5 åring som også er i sitt eget trass og med fotball over all hauger og jobb og husrenovering så vil jeg si det er hektisk og kaotisk. For å ikke snakke om dugnader her og der.Men jeg vet ikke helt om jeg er misfornøyd heller. For alt til sin tid,ikke sant? Nå er vi i den tiden der vi som foreldre prøver å feile hver en dag på et nytt kapittel i livreisen vår som heter tennåringer. Og vi må jo bare ta i mot det med åpne armer og gjøre vårt beste. Sier ikke at det vi gjør er alltid rett ,men heldigvis så er det nye muligheter rett rundt neste sving til å prøve på nytt,om en skulle feile. For det vil vi alle gjøre i livet. På alle områder tenker jeg. Både med jobb ekteskap vennskap barn hus og hjem. Men jeg tror at vi har fått utdelt de kortene som vi skal spille med her i livet for en hensikt. Jeg tror ikke på at ting skjer bare ved en tilfeldighet. For jeg vet at livet er skjørt, jeg vet et hjerte kan gå i tusen knas på et sekund og kanskje aldri bli reparert igjen. Jeg vet også at av og til så må en kjempe,kjempe sin livs kamp som om det var den aller siste. 

Livet kan kaste orkan styrke på oss og vinden kan blåse så hardt at vi knapt nok klarer å puste eller i det hele tatt rekker å puste før neste slag treffer oss med full styrke. Vi har vel alle opplevd slike stormer. Men jeg tror at vi går gjennom de tingene vi går gjennom av en hensikt. Nemmlig  med å komme ut på andre siden enda bedre rustert og klar for det som enn måtte treffe våre liv. Så ja det er til tider mye rot i maskineriet vårt ,men det er vårt rot våre utfordringer våre gleder våre sørger våre kamper ,våre latterkramper våre minner som vi skaper sammen.💙❤

Så jeg har i grunn kommet frem til, at selv om jeg er 34 år 3 barna mor og 100%ufør og et hode fult av grå hår(til min STOORE frustrasjon🤣🤭) så er livet godt her å nå. Med alt det enn måtte innebære. 

Av og til er det greit å tenke hva viss, men bare av og til,for en må ikke glemme å leve i nuet og nyte det en har og ikke ergre seg over det en ikke har.

 Alt i alt en fin bursdag blei feira med familie. Og til helga blir det jentefest 🎉🎈🎁🍾og enda mer familie selskap.😊

Renata.

Del artikkel: