Venn med stillheten.

04.12.2018, 22:56

2 kommentarer

God kveld. Håper de 4 første dagene inni magiske Desember har gjort deg godt

Det er noe som jeg har tenkt litt på. Hvordan behovene våre forandrer seg med årene. Når jeg var ung og full av energi ,så ville jeg få med meg det meste av alt. Jeg var så sulten på livet og alt det hadde å by på. Jeg var som en svamp, og sugde til meg alle inntrykkene,alle opplevelser,alle lukter ,alle menneskene. Og ofte var jeg der det skjedde, og om jeg ikke var der det skjedde så var jeg andre plasser. Jeg elsket det live jeg hadde. Jeg gikk på skole, jobbet, var med venner, ble kjente med nye mennesker. Fikk gode erfaringer men også noen vonde. Fikk oppleve hele spekteret fra liv til dødJeg  måtte klare meg selv, og på mange måter så var det bra, og på andre ikke fult så bra. 

Men årene gikk å jeg ble mer voksen(tenk at det var mulig ). Og behovene for å være over alt til alle døgnets tider, forandret seg. Jeg ble enda mer hjemmekjær, likte mer sofaen og teppe og film og kos med venner enn å være med på alt mulig.

Jeg var jo så klart nok så låst til hjemme siden jeg hadde valgt å få to små barn i løpet 18 mnd. Men jeg ville aldri byttet det utdet livet de gav meg. Mine ALT. 

Og jeg vil si at jeg måtte lære å stole på meg selv,veldig fort. Mye fortere enn mine venninner. Fordi jeg ble mamma som 19 åring. Jeg måtte kjempe for det som var mitt. Måtte kjempe for noe jeg hadde tenkt at det var den største selvfølge. Og jeg måtte virkelig gå inni meg selv  og ta frem all den styrken jeg ikke trodde jeg hadde. Og når det stormer mye rundt deg i mange år,så tærer det på alt. Helsen min ble dårlig,søvn ble dårlig, alt. Jeg slutte å ta vare på meg selv. For det var det ikke plass til. Ikke slik jeg hadde behov for. Ikke på en tilfredsstillende måte. Vil tro man kaller det å sette seg selv og sine behov til side for å være tilstede for andre,som i mitt tilfelle var mine to små barn.

Og det er jo noe jeg har gjort hele veien. Ofret meg. Både for de og vennen mine.  For familien min for det jeg tror på, for det jeg står inne for. For meningene mine for troen min for alt som jeg har opplevd.

Og jeg tenker at ja, det er greit å offre seg ei stund for en god sak, eller barna når de er små eller når du som forelder går inn i tenåringsbobla og en passe ekstra godt på barna sine. Det er mange faser i livet der en må gi ekstra. Og det er bra. Men husk å kom ut igjen,for å puste å for å leve livet ditt. Ikke lev bare for alle andre. 

Men jeg har lært den harde veien, at barna mine og mine venner og min ektemann ikke har det bra om jeg ikke har deg bra med meg selv. Betyr ikke at jeg skal fokusere bare på meg og mitt 24/7 men det handler om at det er lov å tenke litt på seg selv i løpet av en dag, selv om du er en mamma eller en pappa. Du har lov å dra på trening, treffe venner,være sosial eller rett å slett bare være for deg selv men gjøre det som gir deg glede og energi.

Da har ikke andre lov å bli sur fordi du velger å prioritere deg. For du er kun den beste versjonen  av deg hvis batteriene dine er ladet så mye at du klare å gi uten å bli tom på 1,2,3. Langvarige batterier er bra og gjerne de som en kan lade opp mange ganger.

Så når det er sagt. Så har jeg funnet meg en koselig liten stall på vatne ei kommune ca 40 min kjøring fra Ålesund. Dette er ei ung og flott dame med hjerte av gull..

Så i dag tok vi oss en ridetur,langt inni skogen. Det var grønne trær på begge sider med nok snø til å gjøre denne stunden magisk for meg. Vi prata å lo masse og vi nøt naturen som omringet oss, med to flotte hester som bærte oss gjennom denne turen. 

Jeg følte meg som askepott,som hadde tatt hesten sin etter hun fant ut at hun ikke være med på ballet(begynnelsen av filmen) Og ridde en tur langt inni skogen og bare nøt naturen og dyrene som hun møtte på sin vei. Det snødde og alt jeg kjente når jeg satt på hesteryggen var LYKKE .

Jeg kjente meg fri,takknemlig,heldig,blode som bruset inni meg av glede og for mange så kan dette høres teit ut. Heilt greit. Men jeg renner ikke ned helsestudio for å svette ræva av meg når jeg kan bruke naturen som er rett utenfor døra mi(eller 40 min i mitt tilfelle).  Og for dere som liker treningatudio helt perfekt. Men det er ikke for meg.

Jeg kjente at jeg levde,  jeg kjente meg heldig. Jeg kjente at jeg ble rørt. At noe så enkelt kan gi så mye glede.

Så ja, jeg er velsignet med god og nydelig familie. Men jeg lyver ikke når jeg sier jeg gleder meg til mine alene stunder ,der jeg ikke må innrette meg etter hva andre vil, eller der mine ønsker og behov ikke blir møtt

 Det er godt å fylle på min energipose med DET jeg har LYST til.

Og i disse før juletider,der alle stresser så prøver jeg å gjøre det motsatte. For det er gir meg energi. Stillheten å jeg har blitt venner. Og mange flere gode rideturer både med latter og full stillhet skal  vi ha sammen.

Hva gir deg energi.? Hva gir deg glede? 

Ha ei fin førjuls tid.

Renata .

Del artikkel:

Relaterte artikler

Kommentarer

05.12.2018, 22:50
AILEEN

Kjempeflott artikkel! For meg så er det å komme hjem og vite at jeg har mine flottinger hos meg. Både mann og firbente! De gir meg så mye styrke, kjærlighet, glede og energi at jeg kunne ikke klart meg uten dem!


06.12.2018, 16:04
Renata

Hei Aileen😊
Så kjekt å høre. Ja,det er noe magisk over våre firbente venner. Og de er utrolig gode å ha når våre tobente venner ikke forstår oss. Sjøl om de er også gode så er de gode på hver sine måter med hver sine egenskaper som til sammen gjør de fantastiske men hver for seg et unikum🎄🐎❄❤🎄😍
Gid jul til deg å dine.
Juleklem fra Renata❤🎄❤🎄




BloggiShop