Takk for nå 2018,Velkommen 2019🎉🎉.

Godt nytt år,alle kjente,ukjente,venner,familie,og alle andre som finnes der ute.🎉❤.

Jeg tenkte å gi ei oppsummering,på året 2018. 

2018 har vært et år der jeg har gått hånd i hånd med meg selv. For jeg har møtt utfordringer som jeg aldri trodde jeg skulle møte, utfordringer som alle andre kunne gjerne møte på men ikke jeg. For jeg var bedre. Trodde jeg. Men jeg fant fort ut at det handlet ikke om at jeg var bedre eller andre var dårligere . Det handler om at det var meningen at jeg skulle gå gjennom de tingene jeg gjorde fordi jeg trengte å lære. Trengte å lære å bli mer selvstendig bli mer trygg på meg selv og hvem jeg er. Bli flinkere til å se og forstå (ikke minst) andres sorger og plager og hva det betyr å være et medmenneske og at det å være et medmenneske kanskje ikke alltid er slik jeg tenker men at jeg må se hva andre har behov for å prøve å gi de det etter beste evne.❤ 

Jeg føler utvikler meg til en stadighet i riktig vei. Den veien som jeg skal følge. Den er ikke lett å gå,men det er ingen som til den dags dato har sagt at livet er enkelt. 

For dere som har lest bloggen og som følger med så har jeg skrevet noe om våre "normaler" som vi alle blir får fra vi er født fra våre foreldre.  Jeg har mange normaler som mangler. Som om alle rundt meg tar  som en selvfølge  fordi foreldrene deres har gitt disse normalen til dere som barn. Normaler som etikk å moral,hvordan en skal reagere på ulike følelser og hvordan en skal behandle disse ulike følelsene og hva som er normalt og ikke. Men fordi vi alle er forskjellige så har alle fått forskjellige opplæringen på disse tingene så da kan dere forstå at da for meg å da skulle lære meg selv mine egne normaler når jeg ikke en gang vet hva de er eller hva de skal inneholde, er vanskelig. Også har jeg 3 barn som skal lære fra meg igjen. 

Det kan jeg bare si at det er ikke lett. Om barneoppdragelse ikke er enkelt så er det hvertfall ikke det når en har slike problemer i tillegg. Det er ikke umulig bare enda mer utfordrende enn det normalt sett ville ha vært for meg om jeg kunne alle disse tingene fra før av.

Men det stopper ikke meg til å gjøre mitt beste. Til å lære enda mer om det å være menneske og til å bli den beste versjonene av meg selv.

I familien vår som med sikkert de aller fleste er det oppturer og nedturer. Og i år så vil jeg si at vi har fått mange oppturer og nedturer. Det har vært et år der det vonde å det gode har gått hånd i hånd . Det har vært er år der sorg og glede har gått hånd i hånd. Vi har opplevd nedturer som har vært veldig vonde å takle og som har nesten slått oss ut. Både fysisk og psykisk. Vi har gråte masse hver for oss, fordi at av og til så er det veldig godt å gråte ut sorg og frustrasjon, og ikke alltid ha folk rundt seg når det skjer. Og vi har gråte sammen og vi har trøstet sammen for det er også godt. 

De to elste guttene har blitt litt mer modne,mye mer stad, og deres egne meninger har begynt å komme enda mer frem enn før. De trenger kanskje ikke mamma og pappa så mye(Tror de 🤣😁🤭🤭) Men det er akkurat nå de har trengt oss som mest. Alle vet jo at det å ha tennåringer i hus byr på utfordringer å en får en virkelig smak av hvordan en selv var som tenåring. (Det er da en håper på at en ikke var så alt for gale selv🤣🤭😖). Og minstemann i huset har begynt så smått begynt å bli klar til å bli skolegutt til høsten 2019.😖😁😱😱

Han elsker livet å alt der har å by på og det er ikke en dag uten at han øser ut av klemmer å kos og av sine rampestreker. Han elsker å leike med storebrorene som gjerne leker med han. Vi ser at guttene våre er veldig fine og gode og artige og rare og morsomme og tullete og omsorgsfulle og fantasifulle og ærlige. De har egenskaper som er gode og trygge som vi håper de vil fortsette å ha resten av livet. 💙💙💙

Når det gjelder meg å min bedre halvdel så har vi som foreldre møtt utfordringer som har gitt oss enda flere grå hår enda flere bekymringsrynker  og som har gitt oss hodepine av grubling  på hvordan vi kan løse ting på best mulig måte som gagner alle i familien  rettferdig. Og når helsen til begge to ikke har spilt på lag så er det ikke til å legge skjul på at det ikke har vært alltid like lett å sette ting i perspektiv slik at vi ser ting klart eller rettere sagt klarere. Men vi er enige om at vi er glad vi har hverandre selv om vi kan gå på hvrrandres nerver  og være irriterte på hverandre. Ikke alt vi er enige om men vi er enige om å la ting få modnes før vi evt tar det opp til ei ny vurdering om det er noe som er viktig men som vi ikke helt har svaret på.

Vi har ikke hatt så mye tid til hverandre eller egentid som vi skulle ønske men vi håper på at 2019 kan gi oss det men ikke så mye at vi glemmer det som er viktig . Vi håper også at 2019 kan være et år der vi blir mer bevisste på hvordan vi er med våre medmennesker. At vi blir flinkere til å ikke dømme andre. At vi blir flinkere til å hjelpe andre som trenger det men også hjelpe hverandre i familien. 

Så selv om 2018 har vært et år med mye godt så håper vi har 2019 blir et år med enda mer fokus på det som er viktig og mindre fokus på oss selv.

🎉Godt Nytt År. 🎉

Renata.