Når en ikke får tankene ned på papiret.

11.08.2019, 13:32

Heihei. Tror jeg begynner rett på sak. Jeg er jo en nok så direkte person, og tenker at det er ikke noe vits i å gå rundt grøten.  Jeg vet at jeg har ikke vært så flink å skrive på ei stund. Og det har det vært ulike grunner til. Den største er vel at jeg har trengt å jobbe med meg selv med det å skrive om privatlivet mitt. For jeg føler jo meg naken å sårbar, og vet at det er folk som elsker å rakke ned på det som jeg skriver.  

Selv om det ikke er så mange, så har det vært nok til at jeg har gått noen runder med meg selv. Så når jeg da har prøv å skrive ,så kommer sperren, eller frykten for hva andre vil tenke å tro om det jeg skriver. Det er no en gang slik at uansett hvordan vi velger å se på det så er vi alle opptatt av hvordan andre ser på oss. 

Kanskje ikke alle er det, men jeg tror nok at de aller fleste har kjent på det ubehaget "hva viss jeg gjør slik å sånn" Hva sier,tenker,mener de andre rundt meg da.?!"

Så jeg har vært litt i dvale. For jeg elsker å skrive. Elsker å få tankene ned på arket, eller i dette tilfelle her på bloggen. Jeg har kommet frem til at det betyr mye for meg. Jeg ønsker å dele mine erfaringer med dere. Sier ikke at jeg er noe ekspert men jeg får ofte høre at jeg har opplevd å leve et liv som tilsvare  at jeg skulle vært 70 år , ja kanskje mer enn det å. 

Og jeg har vel egentlig ikke brydd meg helt om det utsagnet. Men det siste tiden så har jeg reflektere mye over det. 

Hvorfor er det slik, hva er det som gjør at folk sier det?  Skjønner jo at det ikke er vondt ment(får vi håpe) men at det handler rett å slett om at jeg har opplevd ekstremt mye både på godt å vondt(,mest vondt) som de aller fleste slipper å oppleve i livet. Og det gjør meg kanskje mer komplisert på mange områder. For andre kan det oppfattes som om jeg er irriterende eller at folk mener at jeg gjør ting vanskelig for meg selv.  Og det er ikke nødvendigvis galt det men det er hvertfall ikke noe jeg gjør bevisst  for å si det slik.

Så min skrivesperre har rett å slett handlet om at jeg har hatt behov for å bruke tid på å finne ut mer av hva dette betyr for meg. Hva gjør dette med meg som person, som mor ,som en venn. Hvordan kan jeg bruke dette til min fordel. Ikke at det nødvendigvis er negativt men det er ikke alltid positivt heller. Og det handler jo om min formiddlingsmåte men også deres oppfattelse av det jeg prøver å formidle til dere. Etter beste evne. Og av og til feiler jeg på lik linje som alle andre gjør.

Så jeg skal prøve å tenke over hvordan jeg formidler ting, og hvordan jeg ønsker at ting jeg skriver skal gi dere lesere en bedre forståelse av meg men også at jeg skal lære mer om meg. Leve underveis både på godt å vondt. At det kan gi trøst å oppmuntring. Samtidig som det kan gi opplysninger om de ulike temaene som jeg ønsker å dele med dere. For alle vet jo ikke alt, selv ikke jeg gjør det. Jeg lærer underveis som ordene blir formulert og kommer med på arket.

Så en lang skrivesperre er ikke nødvendigvis negativ den kan være konstruktiv og gir en sjanse til å lene seg litt tilbake og reflektere over ting, over livet og ikke minst følelsene sine.

Jeg har mange ting på min agenda som jeg kommer til å skrive om frem over. 

Ha en fin søndag. 

Renata.

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler