Hvorfor forstår jeg ikke.?

05.11.2019, 18:47

God kveld i stua. 

Det er noe jeg må bare få sagt. Kan være dette blir et rotete innlegg, men når det er kaos i hode så må en bare skrive. 

Det er så mange ting jeg kjenner jeg ikke klarer helt å gi slipp på. Ting som angår meg selv personlig, barna av og til  men også mange ting som skjer ute i samfunnet mitt.rett å slett rundt meg.  

Jeg forstår ikke hvorfor dette med homofili er så big deal. Kan ikke folk få være slik de selv ønsker. Er de ikke like mye verdt. Gjør de ikke en like god jobb som Ola å Kari Nordmann?  Hva er greia. Hvorfor skal ikke de få lov å oppleve kjærlighet, rettferdighet. Det er den ene siden av saken men så kommer min side nr 2 der jeg forstår at det er mye styr rundt dette fordi jeg har blitt opplært til at i Guds bilde så skapte Gud mannen å kvinnen. Så derfor er det dette som et normalt for meg. At det skal være en mamma å en pappa å ikke to mammaer å to pappaer. Eller en mamma å to pappaer eller to mammaer å en pappa eller, eller , dere skjønner tegningen. 

Selv jeg som skal være en godt etablert kristen sliter med å forstå. For på ene siden forstår jeg men på andre siden forstår jeg det ikke. 

Alt jeg ønsker er at barna skal ha det bra. At demmers beste er i fokus. Men så kan no en begynne å snakke om hva barna vet å ikke vet da. Bær med meg her nå. Enkelt eksempel dette men forklarer mye likevel. 

Vår yngste prins er nesten blind på det ene øye. Dette har han visst gått med en stund uten at vi har tenkt noe mer over dette , så for vi til øyelegen vår og da oppdaget jo de at han var nesten blind på det øye, dette var hans normal fordi han ikke visste om noe annet FØR dette ble forandret å når brillene kom på nesen så såg gutten vår mye mer å en ny normal ble plutselig til  fordi vi forandret den gamle til noe bedre. Førstå  meg rett her. Jeg tror at en er født homofil. Jeg tror ikke det er en sykdom eller noe en plutselig blir over natten. Men så er det greit. Eller er det det?Så forvirrende.

Men hva med de barna da,som ikke vet om noe annet enn to pappaer eller to mammaer. Hva med de.? Får de dekket alle sine behov ved å ha to mammaer eller pappaer ? Jeg kan ikke svare på dette, men jeg sier jeg forstår de som ønsker dette også forstår jeg de som ikke synest dette  er ok i det hele tatt.

Men hva skal jeg som vanlig dame i gata da gjøre. For dette er jo noe en diskuterer å florerer mye på sosiale medier å på andre steder. Jeg ønsker jo ikke å stenge noen ute, eller komme med noe peikepinne på at dette er helt feil eller dette er rett , men når jeg blir litt i mellom barken å veden da.? Hva da.? Jeg forstår det bare ikke. !!For det er noe inni meg som elsker alt det Gud har skapt å jeg vet at det er riktig i forhold til meg. Men det er meg. Hva med de som ikke ser det samme som meg. Som ikke tror. Jeg tror jo på mye av det som står i bibelen. Men det er jammen å det mange ting som står jeg ikke klarer å ta til meg i det hele tatt. Spille ingen rolle hvor mange ganger jeg får det forklart jeg klarer bare ikke tro på det. Men gjør det meg mindre kristen?  For jeg er vel ikke den enste som ikke tror på alt som står i bibelen eller som dveler over hva som står der. Gjør det meg til en dårlig kristen ? I så fall, er jeg en kjempe dårlig kristen jeg da.  Men jeg tenker det er heilt greit. For jeg er bare meg. 

Men jeg som mor til 3 gutter hvordan skal jeg da lære mine å være overbærende å inkluderende å ikke dømmende mot andre når jeg ikke vet om jeg klarer å være dette selv. For jeg har ikke problem med at de er homofile men jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke alt med familie å hvordan dette påvirker barna.  For jeg har venner som er homofile,som er tvekjønnede(alså både mann å dame) som selv ikke vet hva de ønsker å være  også skal alle ha en mening om hvordan de skal leve sine liv fordi det ikke passer inni min normal?? Jeg ønsker jo ikke at alle andre skal fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv men jeg ønsker jo selvsagt råd, å veiledning hvis folk ser at nå går det rett vest med meg å valgene mine. Min yngste på 6 har nå i en tid vært veldig glad i rosa å lilla. Og tiden var no inne for å finne ny vinterjakke å vintersko. Det ble lilla jakke å rosa å lilla skoletter for han.

Hvorfor i allvide verden tenker kanskje du. Men jeg tenker at vi har så lett for å sette ting,folk,meninger,følelser,i boks. Men hvem skal bestemme at lilla rosa å glitter hører jenter til. ? Min sønn er ikke automatisk homofil  for det(selv om han evt kan være det så gjør det meg ingenting) men jeg blir sint om jeg hører dette. Må du kjøpe lilla sko da? Han er jo gutt. 

Jeg er veldig glad i grønn,blå,gul rød. Gjør det meg til gutt. ? Jeg bare spørr.  Selvsagt ikke. Men fordi det er mer akseptert sånn sosialt messig at jenter liker disse fargene enn at gutter liker rosa å lilla å glitter så er det også mer aksepter at jente kan nesten like hva de vil uten at de får pepper for det. 

Men jeg blir lei meg. Fordi det er vanskelig i dagens samfunn være nettopp seg selv. For det er alltid noe å pirke på.  Det er så mange ting jeg kjenner jeg blir sliten av. 

Blant annet dette men også hvorfor blir ikke de som skal adoptere barn grundigere sjekket. Hvorfor finnes det ingen regler på oppfølging av dette etter adopsjonen har funnet sted å familien har kommet hjem til Norge. Hvorfor skal barn i verdens rikeste land måtte død fordi det ikke er regler som beskytter oss/de bedre. Hvorfor skal vi være skadelidende for at det ikke finnes grupper med ulike instanser som foreldrene kan henvende seg til når ting er vanskelig.?Hvorfor ikke hjemmebesøk en gang i mnd i et helt år etter en adopsjonen, hvorfor ikke ansvarsgruppe rundt de som trenger det. For de som jobber med barna er jo lært opp til å se alt det som foreldre og barna ikke sier. Og av og til så trenger kanskje foreldrene ekstra hjelp men vet ikke hvor de skal henvende seg, eller at de er for flau til å spørre om hjelp.  Jeg forstår ikke dette. Dette er utenfor min rekkevidde  til å forstå. Ikke fordi jeg ikke vil men fordi her er ingenting som tilsier at dette er greit å niglisjere. Dette er ikke greit å drite i. Jeg vet om folk som er fosterforeldre som aldri burde være det. Men fordi de kan å snakke for seg å er så skikkelig utad så er det ingen som hadde gjort noe med  det. Og det er mange med meg. Og dette er skremmende at det er folk rundt om kring i Norges land som er fosterforeldre som ALDRI i livet burde være det. Og det blir ikke oppdaget. Og når de blir det så er det ofte alt for sent for disse barna. De er blitt så ødelagt av psykisk terror ,stoler ikke på noen eller noe, og de blir bare en kasteball i et psykologisk systemet som ikke fungere om det hele tatt fordi regjeringen skal stramme inn på dette området. Så hundrevis av ungdommer som virkelig trenger å være innlagt lenge eller som trenger lang behandlings tid med psykolog ikke får dette fordi alt skal kuttes ned på. Dette forstår jeg ikke. Ikke gjør det meg bare frustrert men det gjør meg redd å svært bekymret.  Også blir jeg så engasjert i dette at jeg sliter meg i grunn helt ut fordi hvert eneste fiber i kroppen sier NEI til dette men det hjelper ikke når vi ikke blir hørt på. 

Så vær så snill,  vær snill med folk rundt deg selv om de ikke ser ut som deg,snakker som deg føler å mener som deg eller er deg. Du overlever skjønner selv om noen er annerledes. 

 

Klem.

Renata .

Dette er Fredrik Ekelund. Han liker å kle seg som dame selv om han er mann det kalles transvesit. Født i feil kropp? Ja,kanskje ,hvem vet. Men gjør det noe. Hvem skal bestemme at han ikke får være hun eller det om det er dette som passer han best. 

Jeg forstår bare ikke dette..  

Del artikkel:

Relaterte artikler