Ensomheten i julehøytiden.

16.11.2019, 14:34

7 kommentarer

Her i huset har julestjernen allrede kommet opp i vinduet mitt på stua. Du tenker at det var da voldsomt tidlig. Men jeg elsker virkelig julen. Det er ei magisk tid før meg. Jeg elsker å pynte,ha juleverksted med barna å mamma, bake julekaker å spise de opp samme dag så du er sikker på at vi må bake en gang til  før jul. Elsker å ha dempet belysning eller aller helst slå av alle lysene foruten om julelysene i stua på kvelden å krølle meg oppi sofaen med kidsa se på film å glemme klokka. Elsker at det lukter røkelse i huset å at inngangen min er overdrevent pyntet til jul. Elsker å bestille julekort skrive julehilsen ta teite bilder av kidsa som ikke vil smile fint men heller gjøre aplegøyer å nesten rive ned juletreet i forsøke på å være morsom. Elsker å sage ned vårt eget juletre, se guttene våre spille i julenatt forestillingen i kirka vår å bare nyte denne førjuls tiden..... MEN ikke alle gjør det.!!

 

Alt for mange sitter Ensomme i julen. Har du tenkt på det.? Mange kan ikke eller orker ikke å dra hjem. Å dette kan jo være så mange grunner til. Alkohol,stoff, psykiske sykdommer, familie drama. Som er med på å ødelegge en familie og alt rundt den. 

Som mange vet så sliter jeg med angst. Når den herjer i kroppen som den sterkeste orkanen blir jeg veldig sliten både fysksisk å mentalt. Men jeg har min kjære familie rundt meg. Jeg har de som betyr mest for meg rundt meg. Jeg er heldig. Men det er ikke alle som er like heldig som meg. Jeg går i Angst gruppe ,jeg kan ikke gjenfortelle det som vi snakket om der men det jeg kan si som går på et generelt nivå å som jeg vet mange opplever rett utenfor mitt hus er ensomheten,  mange velger heller å være ensom på julaften enn å reise hjem å face foreldre som er fulle,eller at en familie ikke kan komme sammen uten å krangle,hakke på hverandre å være nedlatende. 

Rundt om kring i byen vår så står det handlevogner der navnet på ulike veldedighet organisasjoner har bestemt seg for å være med å hjelpe de som lite eller ingenting har. Der kan du legge nedi pakker til julen. Til de som ikke får så mye,både voksne å barn kan du gi til. Og det fylles opp. Tror veldig mange tenker at nå har de gjort en god gjerning. Og det har du jo for så vidt gjort. Men jeg har funnet ut etter å ha snakket med mange i akkurat disse sitvasjonen ,at det er ikke gavene de ønsker seg. Det er bare en bonus det. 

Det som står øverst på ønskelisten er nemmelig å få komme hjem til noen å feire jul. Det å føle seg inkludert,om så det er bare for en kveld ,så er det akkurat dette mange ønsker seg til jul,både voksne å barn. Kanskje aller mest barna.

En familie som åpner dørene sine å sier velkommen til oss. Føl deg som hjemme. Der latter å glede fyller rommet, begeistring for pakker å god mat.Det å få lov til å samles for å feire at Jesus blei født. Det å kjenne varmen fra peisen ,lukten av maten ,alle har pyntet seg å juletreet stråler i all sin skjønneste prakt. Huset er fylt av kanellulkt blandet med edelgran,julemiddag,å ivrige unger som helst ville åpne gavene sine i går om de hadde fått lov. Det å lese juleevangeliet, å takke for det en har å feire at Jesus blei født.

For det er jo derfor vi feire julen. Hvertfall her i huset. Og det er den aller viktigste grunnen til å feire jul. 

Men for de som ikke har dette felleskapet,denne tryggheten ,så er det å feire jul vondt. De går en tid i møte der folk har det travelt, der de dyreste julegavene skal shoppes inn å nok en gang skal  en rekord på hvor mye penger en bruker på julegaver bli slått. Akkurat som om det var en konkurranse.

Mange orker ikke å gå i byen eller dra innom moa fordi alt de ser er jul,jul å atter jul. Folk stresser seg gal,handler som om det skulle vært krig. Krangler i butikken om hvem som tok den siste juleribba. Og mitt i alt dette kaoset som liksom skal gi juleglede så sitter der folk som er knust på innsiden ,med et falsk smil om munnen ,å later som om alt er i skjønneste orden å at de gleder seg til jul. 

Vi ser de ikke før vi er så selvopptatte med vårt. De går oss hus forbi. 

Selv skal jeg feire jul i mitt eget hjem i år. Første gang siden Elstemann blei født. Foreldrene mine å min lillebror kommer.  

Men jeg skal  feire julen to ganger. På en måte. Jeg skal  invitere folk hjem til meg som ikke gleder seg til jul. Lage julemiddag til de og prøve å gi de gode minner. Selv om det ikke blir på julaften i år så ønsker jeg å gjøre noe. 

Jeg kan ikke avsløre alt jeg har tenkt å gjøre  men jeg ønsker av hele mitt hjerte at de skal få kose seg ,at de føler seg velkommen,satt pris på, at jeg kan være med å gi de litt hjertevarme. 

Jeg klarer ikke å glede meg til  jul på samme måte noe mer etter at jeg har hørt historier på nærhold hvordan andre rundt meg opplever julen. Her sitter jeg hver eneste år  frotser i goder,får masse julegaver , deilig mat to fylte kjøleskap som skal holde oss med mat i julen likevel kjenner jeg på panikken om at det ikke er nok mat. Eller at ungene ikke får akkurat det de ønsker seg.

Husker selv fra da jeg var lita. Det var noe magisk med julen. Alt var så fantastisk flott. Jeg husker ikke at folk stresset, men det kan ha noe å gjøre med at jeg var barn å det var ikke jeg som skulle oppfylle noens ønsker. Men mamma å pappa skulle det. Men de viste meg aldri at de var stresset på denne tiden av året. Selv om de kanskje var det.

For meg var julen en tid der jeg følte som ei prinsesse, huset til mamma var alltid så magisk pyntet og jeg ELSKER å knipe på pakkene som låg under treet. Vi hadde juøeverkstrd der vi laget hjemmelagde julegaver.  Om de ble så fine var en annen sak men poenget er at det som ble laget ble laget av ei lita jente som la sjelen sin i det fordi hun ønsket å glede de som skulle få disse pakkene.mange timer ble brukt. Glitter over hele huset til pappas store forargrelse . Men tårene kom kjapt når han fikk sine hjemmelagde gaver å all irritasbon over glipper i både håret å maten ble foet glemt.

Jeg husker faktisk min første jul her i Norge. Jeg trodde jeg hadde kommet til et magisk eventyr land. Men jeg husker også at jeg var redd. Fordi det var den tiden på året mine biologiske foreldre drakk å festet som aldri før. Det var aldri noe jul for meg å mine søsken. Disse minne glemmer jeg aldri. Den følelsen av konstant frykt å en mage som romlet  så innmari mye etter mat, den sitter i ryggmargen min enda. 

Husker når pappa kom hjem med det første juletreet ,jeg gjemte meg bak mamma fordi jeg ikke forsto hva de skulle med det. Jeg ble jo slått med greiner å belter å det var så mange ting jeg måtte lære meg på nytt,som ikke var farlige eller som ikke skulle bli brukt for å skade meg å mine søsken på noen måte. Og mange i min egen by har det akkurat slik. 

Derfor ønsker jeg å gjøre noe for noen av de.

Jeg håper at du tenker over hvorfor du feirer jul. Skal  jeg være ærlig så er tradisjon ikke god nok grunn for meg lengre. 

Men neste kjærlighet å det at Jesus blei født  er det som jeg har forstått selv etter at jeg ble voksen,at det er det aller viktigste for meg.

Å det et det jeg ønsker å gi videre til mine barn. Barna mine har alt de trenger. 

Ei god seng å sove i. Tak over hode. Mat på bordet hverandre dag opp til 5 ganger om dagen. De kan til å med dusje når de vil,gå ute på gata å føle seg trygg.De har venner,familie skole kirka,firtidsakritiviteter, foreldre som elsker de å stiller opp for de. De har mange materialistiske ting men ingenting av disse tingene hjelper hvis de ikke har Jesus i hjerte sitt. .

Derfor blir julen noe annerledes i år. Men jeg tror den blir bra annerledes. 

For meg er det akkurat det julen handler om.

Nestekjærlighet.

 

God helg.

klem fra Renata

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler