Få litt orden på tankekaoset.

28.11.2019, 23:00

Nå er hode mitt litt fult. Ja jeg går rett på sak. Det er så mange ting som skjer i livet mitt at jeg føler jeg må roe ned litt,se over ting,tenke over ting,snakke om ting,ta en del avgjørelser, å prøve å finne ut hvor veien går videre.

Men det er ikke så lett. For en tid tilbake så fant jeg ut at jeg skulle prøve ut noe nytt. Det var noe som heter Angst ringen her i Ålesund. Å siden jeg har Angst så tenkte jeg at dette ville jeg prøve ut.  Men nå er jeg litt sånn at jeg sitter på bikkedisssen å lurer på om jeg skal  fortsette eller ikke. Rett å slett fordi jeg merker at det gir meg mer angst faktisk. Men på en annen måte enn den angsten jeg er vant med. Jeg er veldig sliten når jeg kommer fra gruppa og det er krevende på alle måter.  Men så har jo en sak som oftest flere sider å det har denne å. For det er ikke bare negativt der. En blir jo kjent med kjekke folk å får utfordret seg selv på det en ikke er så flink til også lærer en mye.

Så mye godt å blandet vil jeg si. Men jeg er i tenke boksen.

På lørdag skal jeg alså ha besøk. Da har jeg valgt å åpne mitt hjem for min angst gruppe. For å gjøre noe koselig rett å slett. Det er blandede følelser. Blir maten bra. Vil de kose seg. Klarer de å slappe av. Det er jo de vanlige tingene en tenker uansett når en skal ha gjester da. Men dette ble litt ekstra viktig for meg. Så jeg håper at det vil bli en fin kveld. 

Jeg er egentlig litt sånn av meg at desember måned skal ikke være sånn stress måned. Derfor prøver jeg å være ferdig pyntet til jul før desember begynner. Ja jeg hopper rett over alt det lilla (er ikke så glad i den fargen akkurat ) adventstiden å går rett inni juletiden. Men har advenslys(kvite vel å merke ) å taknemlighets kalender til barna.  Vi fant ut for et par år siden at pakke kalender ble bare alt for mye styr å det blir bare enda mer husfyll å sure unger fordi de ikke fikk det de ønsket seg.  Så da ble det slik. Alle har 24 lapper på sin kalender så kan de skrive hva de er takknemlige for å legge de i ei krukke. Å neste år så leser vi de opp før å da se hva vi har vært takknemlige for.  Det funker bra her med oss hvertfall .

Jeg kjenner også på at det er en del ting som jeg jobber med som omhandler meg å Polen å det å prøve å forstår hele den smørja der å det å komme seg videre, bli bedre kjent med seg selv ,forstå seg selv bedre. Det er krevende. Jeg skulle ønske jeg slapp. For jeg føler av og til at jeg vil bruke tiden på barna å familien. Men det ligger der som ei klokke som konstant tikker. Ikke alltid like sterkt så klart men likevel. 

Jeg kjenner at jeg blir frustrert når jeg ikke får ting til. Hvertfall hvis jeg har prøvd å endre på noe også får en sånn et steg frem tre tilbake følelse. Mange ganger,da blir jeg litt oppgitt sliten å lei. Jeg kjenner uroen i magen,kvalmen brer seg,det snører seg i halsen,jeg puster tyngre,begynner å skjelve så smått, brenner på ryggen prikker, svir. Jeg vet at det ikke er farlig. Jeg vet det er tankene mine som spiller mrg et puss for å sette meg ut. Jeg vet at jeg ikke skal dø. Likevel er jeg LIVREDD for å dø. For å ikke få utføre mer,få gjøre mer for å med familien min. Kanskje få meg en jobb hvis helsa tilsier det. Jeg blir jo livredd bare jeg skriver dette. Å det er så slitsomt. Du kjenner tårene presset seg på. Du har bare lyst å hyle så høyt du kan. Men du kan ikke. For barn å mann sover.  

Jeg er også urolig for pappa. Dette er første julen hans uten at han få feire jul med sin pappa siden han døde i sommer. Å pappa er jo ikke frisk, han jobber alt for mye. Han vil men han kjenner ikke alltid sine begrensinger før han stuper. Å da kan han bli veldig syk. Det å er jeg redd for at mamma å pappa skal  plutselig dø fra meg. For da blir jeg foreldre løs enda en gang. Det er faktisk så vondt for meg å tenke på at jeg skal  heller dø før de så jeg slipper å kjenne på den smerten. For det har  jeg ikke lyst til. Men jeg ønsker ikke å dø fra barna mine å ektemann min heller. 

Jeg er så glad i livet men jeg frykter det så innmari å. Det er så slitsomt å leve  men jeg er mer redd for døden enn å leve.  Det gir sikkert ingen mening men det er slik følelsene mine er. 

Samtidig så prøver jeg å kose meg midt oppi alt hverdags kaos ,logistikk,treninger,øvinger til julenatt som alle 3 er med på,hus å hjem ekteskap å vennskap.Det er en hårfin balanse gang som lett kan  bli litt floker på om en ikke holder tungen beint i munnen.  Jeg er jo bare meg. Men det er nok så krevende å både være meg å sikkert for andre å være rundt meg til tider.  Men jeg får det ikke til noe bedre. Jeg har fått utlevert mine kort å de prøver jeg å spille riktig med etter beste evne. Ja jeg feiler som både kone å venninne å mor å datter å sikkert i alt anna men samtidig så kjenne jeg veldig på at jeg orker ikke å bære på så mye unødvendig dårlig samvittighet ovenfor små rusk lengre. Det tar fra meg energi. Å jeg trenger den lille energien jeg har. Se for prøver jeg å fylle hverdagen med meningsfulle ting.  I dag har vi pyntet pepperkake huset som mamma alltid lager til oss før 1 desember hvert år. Jeg kjenner at slike ting er mer viktig for meg nå. Ikke pepperkake huset men at det er noe mamma gjør for å glede oss å vi får glede oss til nyttårsaften for da får ungene knuse det. Det gir deilig lukt i huset, å det er fint å se på. En kan lett drømme seg bort i det. Å det synst jeg er så deilig. #Tusentakk #Mamma

De to elste karane her i huset er jo blitt høyere enn mora (jada, gjett om jeg hører den 100 ganga om dagen da ). "Mamma du e så lita du" .

Bra det går den veien sier jeg å ikke andre veien. .For tenk om dere hadde sluttet å vokse å begynt å krympe istedenfor da . Da hadde mamma blitt den høyeste  da . Men da ler de ikke lengre de to elste guttaboys i huset. For da er mora bare teit .

Jaja. I morgen er det lunch besøk med ei veninne også er det hjem å laget mat rydde ,skrelle masse poteter å grønnsaker å forberede det en kan til lørdagens middag før en så fortære fredags tacoen for å så sette mammataxi skilte på bilen å kjøre elste mann på tentro undervisning så ungsomskveld. Så er det å vaske å støvsuge lørdag mannen skal bake brød  å henge ut siste rest av julelysene. Søndag er det søndagskolen så rett på skolen der de to minste går å tenne grana der før en skal gå i fakkeltog å  synge for sjukehus barna å gå tilbake igjen for å spise grøt å høre på skolekorpset spille. Så er den helga over.... 

På en måte er det godt at dagene går. Men når tankene samler seg opp så blir det til at en må ta et skippertak å rydde i tankene å det er ikke alltid like kjekt. Bedre å holdet det ryddig hverdag men det er ikke alltid så lett når det ikke er flere timer i døgnet enn det er. 

Jeg vet ikke om dette gav deg noe mening men en plass måtte rotet mitt ut å det blei på bloggen i kveld her. 

Så skal  jeg prøve å nyte fine desember måned. Med sine blåe timer,deilig snø å kalde dager. Jeg liker i grunn disse dagene veldig godt. 

Sov godt da der du er ute i den store verden.

 

Renata.

Del artikkel:

Relaterte artikler