24.04.2020, 00:26
Det er sikkert mange med meg som fĂžler seg sliten,de grĂ„ hĂ„rene kom plutselig veldig mye mer til syneđ€Ș enn det vi skulle Ăžnske.
Store poser under Ăžynene,jogge bukse,med bluse og fin genser pĂ„, for alle som du skal ha et zoom mĂžte med,klĂŠsja pĂ„ deg noe sminke som ble sĂ„ som sĂ„ og en ettervekst som ikke ligner grisenđđ€Ș.Â
Vi er 5 i vÄr familie og her blir det rotete,vi gÄr oppÄ hverandre og det begynner Ä merkes. Alle disse ekstra reglene som vi mÄ forholde oss til, det er sÄ mye Ä huske pÄ.
Lekeplasser ble stengt,skolen ble stengt for andre enn de barna som mĂ„tte vĂŠre der fordi mamma eller pappa jobber pĂ„ sykehuset. (VĂ„re helter â€).
Jeg vet at alle gjÞr sitt beste. PÄ hver vÄre plasser. LÊrere,elever,sykehusansatte,regjeringen,brannmenn,ambulansepersonell,politi,frivillige,gode naboer,renholdere, det er nÄr en slik krise stÄr pÄ vÄr dÞr og banker pÄ, sÄ har vi ikke lyst Ä lukke opp fordi vi Þnsker ikke Ä bli syk.
Men jeg mĂ„ si jeg er SĂ glad i livet. Jeg er sĂ„ glad for at jeg er frisk. Jeg er sĂ„ glad for at jeg har barna mine og mannen min og mamma og pappa, at de er friske. Jeg er sĂ„ glad for at i disse 5 ukene har vi vĂŠrt mye sammen. Og det har vĂŠrt godt Ă„ vĂŠre i.vĂ„r boble. Trygt. Selv om vi har vĂŠrt ute sĂ„ har vi passet sĂ„ godt pĂ„, som vi kunne. Â
Men pÄ mandag begynner minstemann pÄ skolen igjen og ho mor er nervÞs. For da sprekker den gode bobla vÄr.
Jeg mÄ si at jeg liker Ä ha kontroll pÄ mye. Og det er mye jeg ikke kan styre eller ha kontroll pÄ og jeg begynner Ä lÊre meg at det er godt Ä ikke ha kontroll pÄ alt. Men ikke pÄ dette. Og det skremmer meg.
Jeg forstÄr at vi er heldige fordi vi har den regjeringen som vi har, som klarer Ä ta slike alvÄrlige store valg for et helt folk.
Selv om det til en stadighet dukker opp nye ting om dette viruset sÄ kan vi ikke gjÞre sÄ mye annet enn Ä prÞve Ä tenke pÄ at det vil gÄ bra.
Jeg tenker ogsÄ at gutten vÄr som sliter med mye har aldri gjort leksene sine sÄ bra som i denne tiden, og at det sender et sterkt signal til skolen. Jeg er sÄ stolt over han. Alt han har klart Ä utrette i denne tiden.
Han stÄr opp hver morgen er klar til mÞte med lÊrerene sine kl 9 og jobber sÄ godt han kan med de utfordringene han fÄr servert i fanget.
Konfirmasjonen hans er blitt utsatt pĂ„ lik linje med mange andre tusen ungdommer men for en som sliter sĂ„ er dette mye Ă„ svelge. Men han tok det hele med knusende ro. Til Ă„ med skole turen hans som hele klassen har jobbet sĂ„ hardt for er blitt utsatt. Og det er fortsatt veldig usikkert pĂ„ om de fĂ„r reise pĂ„ den i det store og heile pga eksamener som kommer til vĂ„ren nĂ„r de begynner i 10 klasse. Det er mye "hvis" og "kanskje" her og han er rolig. Jeg blir sĂ„ rĂžrt over hvor mye han har vokst. đâ€.
Han har all grunn til Ă„ vĂŠre stolt over seg selv og sine prestasjoner.Â
Det er han som har tapt mest pÄ dette om vi skal se slik pÄ det. Men jeg vet at det vil gÄ bra til slutt. For det mÄ jo det. Vi mÄ hÄpe og tro det. For det er hÄpet som holder oss oppe.
Ikke sant.?
Â
Ta godt vare pĂ„ hverandre da â€â€â€
Â
Renata.â€â€
