Mareritt Ă„ dissosiasjoner.

Renata Marlena
God kveld i stua. HĂ„per du har hatt en fin 17 mai og pinse helg.đ
Jeg Þnsker Ä dele med dere hvordan det er for meg nÄr jeg ikke har kontroll over egen kropp eller sinn.
Vi har alle hatt mareritt Ä for mange har de kanskje gÄtt fort over. Men noen kan opplever ogsÄ at de drÞmmer de samme tingene om og om igjen. Ting som en gjerne er redd for, eller ting som du har opplevd som du er redd for skal skje igjen. Traumer fra barndom eller generelt traumer kan ogsÄ vÊre med pÄ Ä gjÞre ting med oss nÄr vi sover. For nÄr vi sover sÄ skal hjerne og kroppen gÄ gjennom dagen, de skal prosessere det som en har opplevd pÄ godt Ä vondt Ä gjÞre deg for hÄpenrligvis uthvilt til dagen der pÄ. Den dype sÞvnen er viktig for utviklingen, restaurering,smerter, hukommelse,fÞlelser og mange andre ting.
Noen ganger kan sÞvnen bli veldig forstyrret. For meg skjer ofte dette i etterkant av at jeg har hatt mye smerter i kroppen. Eller det kan komme i forkant av en smerteperiode. Eller det er spesielle dager som du helst ikke vil huske pÄ men som sniker seg inn Ä setter seg fast som lim som har stÞrknet.
Disse periodene for meg er utrolig slitsomme. For jeg styrer ikke hva jeg sier eller gjÞr. Og jeg husker ikke det i ettertid. Mannen min mÄ fortelle meg hva som skjedde.
Jeg har grÄte ,jeg har vÊrt sint, jeg har vÊrt lita jente som gÄr tilbake til sin grusomme barndom der hverdagen var preget av vold,overgrep, rus, tortur og smerter. Der fÞlelser aldri var tillatt og det Ä gjÞre seg liten Ä usynlig var det som hold meg i live.
SÄ nÄr jeg sover sÄ har jeg null kontroll over hva det er hjernen min jobber med. I gÄr morgen var en slik dag. Der jeg hadde mareritt. Mannen min prÞvde forsiktig Ä vekke meg. Dette med hvordan du skal vekke noen som har slike kraftige mareritt som jeg sliter med har vi fÄtt trening pÄ hos profesjonell traumebehandler. Fordi for meg er komplekst.
Det er ikke bare en ting som utlĂžser disse marerittene eller disosiasjonen hos meg.
SÄ her rÄder jeg deg om Ä trÄ varsomt Ä lÊr deg alt du kan om den personen som evt kan slite med dette i ditt liv fÞr du gÄr inn for Ä prÞve Ä hjelpe. For det er en pÄkjenning for de som skal gjÞre denne jobben ogsÄ. Lurt at du som hjelper ogsÄ har noen Ä snakke med om disse opplevelsene sÄ du fÄr utlÞp for dine fÞlelser pÄ en trygg arena med profesjonelle til stede.
Det tok lang tid for min mann Ä lÊre seg hva som hjalp Ä ikke. I begynnelsen sÄ feilet han en del fordi han ikke forsto. Jeg husker som regel ikke hvem han er og er ikke vÄken nÄr han snakker til meg selv om Þynene mine er Äpen. Jeg kan ikke gjÞre rede for meg. Jeg hÞrer hans stemme men til Ä begynne med kjenner jeg den. Ikke til Ä begynne med,derfor er dette med rolig stemme Ä tid viktig her. Det kan variere i tid pÄ nÄr jeg kjenner igjen stemmen hans. Dette har vi forklart til traumespesialisten og har fÄtt gode rÄd veiledning pÄ hva min kjÊre kan prÞve Ä gjÞre.
Her er noen rÄd som du kan prÞve neste gang venninen din, eller noen andre som er deg nÊr opplever det samme som meg men du er usikker pÄ hva dette er.
1.ALLTID snakk med rolig stemme. ALDRI hev stemmen din.
2. UnngĂ„ Ă„ ta pĂ„ vedkommende i begynnelsen for du vet aldri hvordan de vil reagere og i hvilken tilstand, tid eller sted de er inni sitt hode. Vent med berĂžring til vedkommende sier TYDELIG i fra om at de VET HVEM DU ER. OG HVA DU ER FOR DE. og at det er greit at du tar pĂ„ de. Men de mĂ„ si det med sine egne ord FĂR du gjĂžr dette. .Eks,venninne,mor,ektefelle,kollega,barnet ditt..
3. Gjenta dette sÄ mange ganger du ser det er nÞdvendig. !!!!
DU ER TRYGG. JEG GĂ R ALDRI FRA DEG. DU ER I SENGA DI. DU BOR PĂ DEN Ă DEN ADRESSEN. DU HETER PETRA NORDMANN ,DU JOBBER SOM FRISĂR,DU HAR 3 BARN. 2 JENTER EN GUTT, DE HETER..... JEG ER BESTEVNNINNA DI.DU ER I Ă R 2024. DET ER VĂ R OG DU BOR I EN ENEBOLIG. DU ER GIFT MED KURT KĂ RE. HAN ER ELETRIKER. DERE HAR VĂRT GIFT I 10 Ă R. JEG ER HER FOR DEG.
Du trenger ikke Ä ramse opp alt dette veldig fort. Se det ann om du fÄr mer kontakt og hvis ikke sÄ sier du flere av disse tingene.
Grunnen til dette er fordi hjerna vÄr kjenner igjen stemmene til de som stÄr oss nÊr. Og du er med pÄ Ä bryte det mÞnsteret i hjerne som vedkommende er fange inni. Men jeg kan ikke fÄ pÄpekt det nok. Aldri hev stemmen din. Jeg har forstÄtt det slik pÄ min kjÊre at det kan vÊre frustrerende Ä ikke oppnÄ kontakt og at dette kan varierer I tid. Alt i fra et par minutter til timer. Men jo mer du snakker i mÄltid jo mer tvinger du hjerna til Ä avbryte det at den holder deg fanget i fortiden.
4. Vil ikke vedkommende vÄkne etter 1 time bÞr du kontakte ambulansen. Men da skal du ogsÄ vite hva det er du kan si til de. Dette er noe som du mÄ snakke med den dette gjelder for slik at de har gitt deg denne tillatelsen. Skriv det gjerne ned for i en slik situasjon kan en fort bli stresset og kan ogsÄ glemme hva det var du skulle si og hva det var du ikke skulle si.
Ofte sĂ„ spĂžr ambulansefolkene hvem du er ift til den personen. SĂ„ du mĂ„ gi deg selv til kjenne. For meg sĂ„ vet min mann at jeg er LIVREDD SYKEHUS OG SPRĂYTER og at leger og sykepleiere snakker overhode pĂ„ meg og ikke DIREKTE til meg. Dette er blant annet en av mange ting som min mann MĂ si til de fĂžr de kommer hit. Jeg har blitt hentet et par tre ganger nĂ„r jeg fĂ„r slike episoder. Der har ogsĂ„ hendt at jeg har grĂ„tt mye for Ă„ sĂ„ bli fullstendig hysterisk ogsĂ„ har jeg besvimt uten at min mann har da klart Ă„ vekke meg. Derfor ambulansen.
5. VÊr med i ambulansen. Og ha med deg det som du har fÄtt beskjed fra venninna di eller hvem det nÄ er som er med til sjukehuset. Ring evt til nermeste pÄrÞrende sÄ de kan evt ta seg av barna fÞr du ringer ambulansen. Eller avtal at de mÞter dere pÄ sykehuset.
6. Forklar ALLTID barna hva det er som skjer. Ikke be de gÄ inni et annet rom. Dette kan skape mer frykt enn Ä vÊre til hjelp for de. Selvsagt mÄ du se ann alder og modenhet. Men det er pÄvist at barn som ikke fÄr en Êrlig forklaring kan selv lage seg egne traumer av ting som de da sitter pÄ stua eller pÄ rommet sitt Ä tenker. Ut i fra lydene de da hÞrer i det andre rommet. Vi rÄdfÞrte oss selvsagt om dette med traumespesialisten og fulgte hans rÄd pÄ dette.
Og det har funka for oss... GjÞr det som er rett for den du hjelper Ä de barna som evt er involvert ut i fra hvor godt du kjenner barna. Dette er noe du som voksen mÄ vurdere fra gang til gang.
Her er minstemann pÄ 11 GODT trent pÄ dette. Fordi vi Þnsker at han skal ha det bra Ä ikke skape seg egne tanker som ofte kan vÊre mer katastrofe og skumle enn de trenger Ä vÊre hvis du gir deg litt tid til Ä forklare. Her vil minstemann vÊre tilstede fordi det hjelper han til Ä forstÄ at det som skjer ikke er farlig. Det handler rett Ä slett om at jeg drÞmmer om vonde ting som jeg har opplevd Ä dette sier min mann til han. Og alle barn klarer Ä relatere seg til vonde drÞmmer. Han holder meg i handa og han snakker til meg pÄ en rolig mÄte. Dette kan vÊre med pÄ Ä gjÞre at jeg kommer meg fortere ut av disosiasjonen som jeg er inni. Fordi det er nÄtid og ikke fortid. Det er pÄ en mÄte det som er hovednÞkkelen til Ä bryte sirkelen. à snakke om nÄtiden og ikke fortiden.
7. Ikke forlat vedkommende nÄr marerittene er over. Ofte som jeg er sÄ er jeg fullstendig utslitt Ä grÄter mye i ettertiden og trenger omsorg Ä stÞtte. Det kan vÊre at jeg sover mye dagene der pÄ men det betyr ikke at jeg Þnsker Ä bli forlatt.
Det at noen er der for meg i dagene etter slike hendelser er en trygghet for meg men ogsÄ barna. Da vet jeg at hvis de har spÞrsmÄl sÄ blir de godt besvart. Og at jeg blir tatt hÄnd om i form av nÊrhet, mat og drikke Ä at de hjelper meg til Ä ikke falle tilbake.
Jeg har ofte ikke matlyst etter slike episoder men jeg er ofte tĂžrst fordi jeg svetter mye fordi kroppen stresser ekstremt under slike forhold. Den er i hĂžygir. Hvertfall hos meg.
Om du ikke kan vÊre der for vedkommende nÄr dere kommer fra sykehuset eller bare at dere blir hjemme sÄ organiser slik at andre som vet det samme som deg til Ä hjelpe.Det kan vÊre at vedkommende sier at det gÄr bra bare gÄ pÄ jobb.Men det handler om at ingen Þnsker Ä vÊre en belasting.
Men det betyr ikke det samme som om vedkommende ikke trenger ekstra omsorg Ä stÞtte de neste dagene.. SÄ Ä poengtere at du ikke gÄr letter byrden for at et nytt anfall skal komme tilbake og sjansen er ogsÄ dermed mindre for at nettopp dette skjer.
Hvis du kjeder deg nĂ„r du er der sĂ„ rydd hus, vask gulv,brett klĂŠr, lag middag.đ hent unger i bhg og hjelp til ungene med lekser.
Hvis venninna/kompis er alene sĂ„ flytt inn i noen dager. De trenger Ă„ vĂŠre i kjente omgivelser.og hjemme deres er en slik plass. ForhĂ„pentligvis.â€ïž
8. Snakk om det som skjedde nÄr vedkommende har fÄtt kommet seg godt ovenpÄ. Like mye for din egendel for Ä fortelle hva som skjedde. Men jeg husker som oftest ikke noe av hva jeg har sagt Ä gjort og vil gjerne fÄ hÞre hva det var jeg sa og gjorde slik at jeg kan bevisstgjÞre meg selv pÄ hva det er jeg trenger Ä jobbe med hos traumespesialisten.
9. Snakk med barna om hvordan de opplevde det som skjedde og la de alltid fÄ tiden med mor eller far i ettertid til Ä spÞrre spÞrsmÄl Ä fÄ omsorg hvis den du hjelper har barn og de er tilstede.
Jeg Ä minstemann kan ligge i senga Ä se film i lag. Eller se pÄ bilder pÄ tlf Ä snakke om ting som vi begge to liker.. GjÞre noe koslig men som ikke er anstrengende. Jeg er svak i kroppen Ä nok sÄ ustÞ av meg etter slike hendelser.
Det fÞles ut som jeg har blitt overkjÞrt av en bulldoser pÄ flere hundre tonn. Lys Ä lyd er heller ikke min bestevenn. Derfor gjÞr rolig ting.
Jeg Þnsker Ä dele med dere der ute i den store verden fordi psykisk helse angÄr oss alle. Vi har det alle sammen.. à jeg trodde aldri jeg som hatet denne setningen sÄ sterkt skulle en dag si den selv men du er ikke alene hvis du har opplevd noe lignende.
Du er ikke gal. Det er IKKE din feil. Du fortjener like mye omsorg,stÞtte, oppmunting, som alle andre. At noen heier pÄ deg,TROR pÄ deg. Husker fÞrst anfallet mitt. Jeg var livredd for at det hadde klikket for meg. I den forstand at jeg mÄtte bli lagt inn. Det har alltid vÊrt min store frykt.
Jeg fÄr slike episoder hvis jeg er sliten,mye smerter i kroppen. Der jeg er i tenkemodus og har mye i hode som ikke blir bearbeidet nÄr det trengs ogsÄ samler det seg opp over tid ogsÄ sprekker det Ä dermed anfall.
Jeg er veldig overfÞlsom pÄ omgivelsene mine,pÄ folk, pÄ lukt,pÄ lyder, pÄ lys,dyr,biler,kroppsprÄk til de rundt meg. Jeg overanalyserer. Ikke fordi jeg vil,ikke fordi jeg gjÞr det med vilje. Ikke fordi jeg skal plage noen. Men fordi jeg har aldri fÄtt lÊre at fÞlelsene mine har verdi. At det jeg fÞler,det jeg mener har jeg lov til Ä fÞle Ä mene..
Det er mange ting som kan fĂžre til mine anfall. Det er sammensatt og komplisert. Og derfor er anfallene der etter.
Jeg har skammet meg Sà mye , Sà lenge fordi jeg plages med dette. For jeg vet nÄ at selv etter mange Är med traume behandling sÄ er det ingenting som sier at jeg blir kvitt det
Traumene er for store,for alvÄrlige. Det er ikke alt som kan repareres. Det er en prosess det ogsÄ Ä komme dit henn der du godtar at slik er det ogsÄ mÄ en finne mÄter Ä leve med dette pÄ uten at der skal definerer deg som person.
Jeg skulle sĂ„ inderlig Ăžnske at folk forsto at de aller fleste aldri gĂ„r Ă„ tenker ,hmmmm hvem skal jeg plage i dag? Hvem skal jeg lage drama for i dag. Som om jeg kjeder meg Ă„ har ikke noe annet Ă„ gjĂžre pĂ„. đ
SÄ neste gang du tenker at kan ikke hun eller han prÞve Ä fÄ oppmerksomhet pÄ en annen mÄte. Eller mÄ hun alltid lage styr rundt seg. Eller mÄ han alltid egle opp til krangel. SÄ handler det faktisk om at den personen har det sÄ vondt pÄ innsiden at de vet ikke lengre hvilken mÄte de skal be om hjelp pÄ for uansett hva de prÞver sÄ fÄr de alltid et sukk, et blikk, en irritert stemme, eller at noen himler med Þynene og viser klart Ä tydelig at dette har de ikke tid til for det som skjer i livene deres er mye viktigere enn hva som skjer i ditt. à nok en gang fÄr du fÞlelsen av at du tar for mye plass, nÄr sannheten er at du ALDRI har fÄtt den plassen du fortjener. NÄr slike ting blir din normal fra spebarns av er det ikke rart at mange sliter psykisk....
SÄ nÄr jeg sier dette sÄ sier jeg det til ALLE.
Ingens liv er viktigere enn noen andres for at du som enkelt person skal slutte Ă„ bry deg om din neste. Ingen.!!!!
Jeg hÄper at ve at jeg deler dette sÄ kan andre fÄ hjelp. GÄ til fastlegen be om henvisning til traumespesialist. GÄr du til privat fordi ventekÞen er lang i det offentlige sÄ gÄ til noen med refusjonsrett da gÄr pÄ frikort. Hat du ikke penger sÄ sjekk med nav eller hÞr med familie eller frivillige organisasjoner om de kan hjelpe deg.
For meg har traumehandling hjulpet meg til Ä forstÄ meg selv og mine traumer bedre. Jeg har fortsatt mye Ä lÊre. Men det er GODT Ä kjenne pÄ at selv om det er andre som har pÄfÞrt meg sÄ store psykiske skader sÄ klarer jeg fortsatt Ä leve. Om livet ikke er perfekt sÄ er det ikke nÞdvendigvis et dÄrlig liv. Det har bare mange humper og skavanker. Og til tider er det slitsomt ekstra krevende,vondt Ä vanskelig ja. Men hvis jeg ikke tar ansvar for mitt liv sÄ er det ingen andre som gjÞr det heller. Urettferdig som det er nÄr det er andre som har pÄfÞrt deg skade sÄ skulle en gjerne se at det fikk konsekvenser for de. Men verden er ikke slik og desverre sÄ mÄ vi som har blitt pÄfÞrt taumerne ogsÄ vÊre de som ordner opp i skaden. Og som en da ikke har nok Ä bÊre pÄ sÄ mÄ vi bÊre pÄ det store ansvaret med Ä rydde opp etter andre.!!!
Det er en stor byrde Ä bÊre. Det er en vond byrde Ä bÊre. En ensom byrde Ä bÊre. Det er en smertefull byrde Ä bÊre. Og i en verden som den som vi er i I dag, er det Ä ha slik bagasje en belastning pÄ samfunnet som samfunnet ikke takler bra i det hele tatt.
Alt for mange som sliter psyksik tÞrr ikke Ä si noe. Alt for mange tar selvmord. Alt for mange fÄr hÞre at de er en belasting og en byrde. Alt for mange stÄr i lange kÞer i flere Är Ä kommer da ksnskje til folk som ikke vet hva ordet empati eller somorg er og har en super flott utdannelse og mastergrad i idioti og kynisme og maktmisbruk sÄ det holder. Og disse folkene skal vi stole pÄ med vÄre liv. Med det som er vÄre dypeste og mÞrkeste sorger og byrder bare for Ä bli trykt enda lengre ned.
Jeg har opplevd mer enn nok av min del av dÄrlig psykologer som aldri burde vÊre psykologer. Og jeg har blitt behandlet sÄ stygt av helsevesnet til tider at jeg burde ha gjort noe med det. Men styrken til Ä gjÞre det er ikke der. Og dette utnytter alle de ulike instansene til det fulle.
SĂ„ det er blant annet en av mange grunner til at jeg skriver. Fordi jeg HĂ PER at psykologer,leger,sykepleiere,lĂŠrere,politet og staten norge leser dette. At de deler dette videre. Snakker om det.
For psykiskhelse kan aldri snakkes nok om. De som alle de ulike instansene bÞr hÞre fra er nettopp oss som stÄr i dette daglig. Som har en innside kunnskap ingen kan fÄ ved Ä gÄ pÄ skole. Det lÊres fra livets skole. Ikke den skolen du fÄr fagbrev fra.
Men kun ved Ä snakke om dette med oss som stÄr i det dag ut Ä dag inn. Ikke tie det i stykker. Ikke trakke det ned. Ikke hÄne, ikke latterliggjÞre, ikke mobbe.
Jeg Þnsker mer enn gjerne Ä snakke hÞyt med de som kommer pÄ min vei til Ä forstÄ dette bedre. Om det er pÄ et seminar for helse eller barnevernet eller legevakten eller pÄ skoler instutisjoner ja samme hvor sÄ lenge de som jobber med mennesker LYTTER tar til seg kunnskapen som jeg har fra mine erdaringer og den kan bidra til at andre fÄr det bedre sÄ har jeg gjort mye.
Vi har alle en psyke. Og vi har alle et ansvar med Ă„ bry oss.!!!
God klem fra Renata â€ïž
