Mareritt Ă„ dissosiasjoner.

Renata
Renata Marlena

God kveld i stua. HĂ„per du har hatt en fin 17 mai og pinse helg.🙂

Jeg Ăžnsker Ă„ dele med dere hvordan det er for meg nĂ„r jeg ikke har kontroll over egen kropp eller sinn. 

Vi har alle hatt mareritt Ă„ for mange har de kanskje gĂ„tt fort over. Men noen kan opplever ogsĂ„ at de drĂžmmer de samme tingene om og om igjen. Ting som en gjerne er redd for, eller ting som du har opplevd som du er redd for skal skje igjen. Traumer fra barndom eller generelt traumer kan ogsĂ„ vĂŠre med pĂ„ Ă„ gjĂžre ting med oss nĂ„r vi sover.  For nĂ„r vi sover sĂ„ skal hjerne og kroppen gĂ„ gjennom dagen, de skal prosessere det som en har opplevd pĂ„ godt Ă„ vondt Ă„ gjĂžre deg for hĂ„penrligvis uthvilt til dagen der pĂ„.  Den dype sĂžvnen er viktig for utviklingen, restaurering,smerter, hukommelse,fĂžlelser og mange andre ting. 

Noen ganger kan sĂžvnen bli veldig forstyrret. For meg skjer ofte dette i etterkant av at jeg har hatt mye smerter i kroppen. Eller det kan komme i forkant av en smerteperiode. Eller det er spesielle dager som du helst ikke vil huske pĂ„ men som sniker seg inn Ă„ setter seg fast som lim som har stĂžrknet.

Disse periodene for meg er utrolig slitsomme. For jeg styrer ikke hva jeg sier eller gjĂžr. Og jeg husker ikke det i ettertid. Mannen min mĂ„ fortelle meg hva som skjedde.

Jeg har grĂ„te ,jeg har vĂŠrt sint, jeg har vĂŠrt lita jente som gĂ„r tilbake til sin grusomme barndom der hverdagen var preget av vold,overgrep, rus, tortur og smerter. Der fĂžlelser aldri var tillatt og det Ă„ gjĂžre seg liten Ă„ usynlig var det som hold meg i live. 

SĂ„ nĂ„r jeg sover sĂ„ har jeg null kontroll over hva det er hjernen min jobber med.  I gĂ„r morgen var en slik dag. Der jeg hadde mareritt. Mannen min prĂžvde forsiktig Ă„ vekke meg. Dette med hvordan du skal vekke noen som har slike kraftige mareritt som jeg sliter med har vi fĂ„tt trening pĂ„ hos profesjonell  traumebehandler. Fordi for meg er komplekst.

Det er ikke bare en ting som utlĂžser disse marerittene eller disosiasjonen hos meg. 

SÄ her rÄder jeg deg om Ä trÄ varsomt Ä lÊr deg alt du kan om den personen som evt kan slite med dette i ditt liv fÞr du gÄr inn for Ä prÞve Ä hjelpe. For det er en pÄkjenning for de som skal gjÞre denne jobben ogsÄ. Lurt at du som hjelper ogsÄ har noen Ä snakke med om disse opplevelsene sÄ du fÄr utlÞp for dine fÞlelser pÄ en trygg arena med profesjonelle til stede.

Det tok lang tid for min mann Ă„ lĂŠre seg hva som hjalp Ă„ ikke. I begynnelsen sĂ„ feilet han en del fordi han ikke forsto.  Jeg husker som regel ikke hvem han er og er ikke vĂ„ken nĂ„r han snakker til meg selv om Ăžynene mine er Ă„pen.  Jeg kan ikke gjĂžre rede for meg. Jeg hĂžrer hans stemme men til Ă„ begynne med kjenner jeg den. Ikke til Ă„ begynne med,derfor er dette med rolig stemme Ă„ tid viktig her. Det kan variere i tid pĂ„ nĂ„r jeg kjenner igjen stemmen hans. Dette har vi forklart til traumespesialisten  og har fĂ„tt gode rĂ„d  veiledning pĂ„ hva min kjĂŠre kan prĂžve Ă„ gjĂžre.

Her er noen rÄd som du kan prÞve neste gang venninen din, eller noen andre som er deg nÊr opplever det samme som meg men du er usikker pÄ hva dette er.

 

1.ALLTID snakk med rolig stemme. ALDRI hev stemmen din.

2. UnngĂ„ Ă„ ta pĂ„ vedkommende i begynnelsen for du vet aldri hvordan de vil reagere og i hvilken tilstand, tid eller sted de er inni sitt hode. Vent med berĂžring til vedkommende sier TYDELIG i fra om at de VET HVEM DU ER. OG HVA DU ER FOR DE. og at det er greit at du tar pĂ„ de. Men de mĂ„ si det med sine egne ord FØR du gjĂžr dette. .Eks,venninne,mor,ektefelle,kollega,barnet ditt..

3. Gjenta dette sÄ mange ganger du ser det er nÞdvendig. !!!!

DU ER TRYGG. JEG GÅR ALDRI  FRA DEG. DU ER I SENGA DI. DU BOR PÅ DEN Å DEN ADRESSEN. DU HETER PETRA NORDMANN ,DU JOBBER SOM  FRISØR,DU HAR 3 BARN. 2 JENTER EN GUTT, DE HETER..... JEG ER BESTEVNNINNA DI.DU ER I ÅR 2024. DET ER VÅR OG DU BOR I EN ENEBOLIG. DU ER GIFT MED KURT KÅRE. HAN ER ELETRIKER.  DERE HAR VÆRT GIFT I 10 ÅR. JEG ER HER FOR DEG.

Du trenger ikke Ă„ ramse opp alt dette veldig fort. Se det ann om du fĂ„r mer kontakt og hvis ikke sĂ„ sier du flere av disse tingene. 

Grunnen til dette er fordi hjerna vĂ„r kjenner  igjen stemmene til de som stĂ„r oss nĂŠr. Og du er med pĂ„ Ă„ bryte det mĂžnsteret i hjerne som vedkommende er fange inni. Men jeg kan ikke fĂ„ pĂ„pekt det nok. Aldri hev stemmen din. Jeg har forstĂ„tt det slik pĂ„ min kjĂŠre at det kan vĂŠre frustrerende Ă„ ikke oppnĂ„ kontakt og at dette kan varierer I tid. Alt i fra et par minutter til timer.  Men jo mer du snakker i mĂ„ltid jo mer tvinger du hjerna til Ă„ avbryte det at den holder deg fanget i fortiden.

4. Vil ikke vedkommende vĂ„kne etter 1 time bĂžr du kontakte ambulansen. Men da skal du ogsĂ„ vite hva det er du kan si til de. Dette er noe som du mĂ„ snakke med den dette gjelder for slik at de har gitt deg denne tillatelsen. Skriv det gjerne ned for i en slik situasjon kan en fort bli stresset og kan ogsĂ„ glemme hva det var du skulle si og hva det var du ikke skulle si.

Ofte sĂ„ spĂžr ambulansefolkene hvem du er ift til den personen. SĂ„ du mĂ„ gi deg selv til kjenne. For meg sĂ„ vet min mann at jeg er LIVREDD SYKEHUS OG SPRØYTER og at leger og sykepleiere snakker overhode pĂ„ meg og ikke DIREKTE til meg. Dette er blant annet en av mange ting som min mann MÅ si til de fĂžr de kommer hit. Jeg har blitt hentet et par tre ganger nĂ„r jeg fĂ„r slike episoder. Der har ogsĂ„ hendt at jeg har grĂ„tt mye for Ă„ sĂ„ bli fullstendig hysterisk ogsĂ„ har jeg besvimt uten at min mann har da klart Ă„ vekke meg. Derfor ambulansen.

5. VĂŠr med i ambulansen. Og ha med deg det som du har fĂ„tt beskjed fra venninna di eller hvem det nĂ„ er som er med til sjukehuset. Ring evt til nermeste pĂ„rĂžrende sĂ„ de kan evt ta seg av barna fĂžr du ringer ambulansen. Eller avtal at de mĂžter dere pĂ„ sykehuset.

6. Forklar ALLTID barna hva det er som skjer. Ikke be de gĂ„ inni et annet rom. Dette kan skape mer frykt enn Ă„ vĂŠre til  hjelp for de. Selvsagt mĂ„ du se ann alder og modenhet. Men det er pĂ„vist at barn som ikke fĂ„r en ĂŠrlig forklaring kan selv lage seg egne traumer av ting som de da sitter pĂ„ stua eller pĂ„ rommet sitt Ă„ tenker. Ut i fra lydene de da hĂžrer i det andre rommet.  Vi rĂ„dfĂžrte  oss selvsagt om dette med traumespesialisten og fulgte hans rĂ„d pĂ„ dette.

Og det har funka for oss... GjÞr det som er rett for den du hjelper Ä de barna som evt er involvert ut i fra hvor godt du kjenner barna. Dette er noe du som voksen mÄ vurdere fra gang til gang.

 

Her er minstemann pĂ„ 11 GODT trent pĂ„ dette. Fordi vi Ăžnsker at han skal ha det bra Ă„ ikke skape seg egne tanker som ofte kan vĂŠre mer katastrofe og skumle enn de trenger Ă„ vĂŠre hvis du gir deg litt tid til Ă„ forklare. Her vil minstemann vĂŠre tilstede fordi det hjelper han til Ă„ forstĂ„ at det som skjer ikke er farlig. Det handler rett Ă„ slett om at jeg drĂžmmer om vonde ting som jeg har opplevd Ă„ dette sier min mann til han. Og alle barn klarer Ă„ relatere seg til vonde drĂžmmer.  Han holder meg i handa og han snakker til meg pĂ„ en rolig mĂ„te.  Dette kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ gjĂžre at jeg kommer meg fortere ut av disosiasjonen som jeg er inni. Fordi det er nĂ„tid og ikke fortid.  Det er pĂ„ en mĂ„te det som er hovednĂžkkelen til Ă„ bryte sirkelen. Å snakke om nĂ„tiden og ikke fortiden. 

7. Ikke forlat vedkommende nĂ„r marerittene er over. Ofte som jeg er sĂ„ er jeg fullstendig utslitt Ă„ grĂ„ter mye i ettertiden og trenger omsorg Ă„ stĂžtte. Det kan vĂŠre at jeg sover mye dagene der pĂ„ men det betyr ikke at jeg Ăžnsker Ă„ bli forlatt. 

Det at noen er der for meg i dagene etter slike hendelser er en trygghet for meg men ogsĂ„ barna. Da vet jeg at hvis de har spĂžrsmĂ„l sĂ„ blir de godt besvart. Og at jeg blir tatt hĂ„nd om i form av nĂŠrhet, mat og drikke Ă„ at de hjelper meg til Ă„ ikke falle tilbake. 

Jeg har ofte ikke matlyst etter slike episoder men jeg er ofte tĂžrst fordi jeg svetter mye fordi kroppen stresser ekstremt under slike forhold. Den er i hĂžygir. Hvertfall hos meg. 

Om du ikke kan vĂŠre der for vedkommende nĂ„r dere kommer fra sykehuset eller bare at dere blir hjemme sĂ„ organiser slik at andre som vet det samme som deg til Ă„ hjelpe.Det kan vĂŠre at vedkommende sier at det gĂ„r bra bare gĂ„ pĂ„ jobb.Men det handler om at ingen Ăžnsker Ă„ vĂŠre en belasting. 

Men det betyr ikke det samme som om vedkommende ikke trenger ekstra omsorg Ä stÞtte de neste dagene.. SÄ Ä poengtere at du ikke gÄr letter byrden for at et nytt anfall skal komme tilbake og sjansen er ogsÄ dermed mindre for at nettopp dette skjer.

Hvis du kjeder deg nĂ„r du er der sĂ„ rydd hus, vask gulv,brett  klĂŠr, lag middag.😉 hent unger i bhg og hjelp til ungene med lekser.

Hvis venninna/kompis er alene sĂ„ flytt inn i noen dager. De trenger Ă„ vĂŠre i kjente omgivelser.og hjemme deres er en slik plass. ForhĂ„pentligvis.❀

8. Snakk om det som skjedde nĂ„r vedkommende har fĂ„tt kommet seg godt ovenpĂ„. Like mye for din egendel for Ă„ fortelle hva som skjedde.  Men jeg husker som oftest ikke noe av hva jeg har sagt Ă„ gjort og vil gjerne fĂ„ hĂžre hva det var jeg sa og gjorde slik at jeg kan bevisstgjĂžre meg selv pĂ„ hva det er jeg trenger Ă„ jobbe med hos traumespesialisten.

9. Snakk med barna om hvordan de opplevde det som skjedde og la de alltid fÄ tiden med mor eller far i ettertid til Ä spÞrre spÞrsmÄl Ä fÄ omsorg hvis den du hjelper har barn og de er tilstede.

Jeg Ă„ minstemann kan ligge i senga Ă„ se film i lag. Eller se pĂ„ bilder pĂ„ tlf Ă„ snakke om ting som vi begge to liker..  GjĂžre noe koslig men som ikke er anstrengende. Jeg er svak i kroppen Ă„ nok sĂ„ ustĂž av meg etter slike hendelser.

Det fÞles ut som jeg har blitt overkjÞrt av en bulldoser pÄ flere hundre tonn. Lys Ä lyd er heller ikke min bestevenn. Derfor gjÞr rolig ting.

Jeg Ăžnsker Ă„ dele med dere der ute i den store verden fordi psykisk helse angĂ„r oss alle. Vi har det alle sammen..  Å jeg trodde aldri jeg som hatet denne setningen sĂ„ sterkt skulle en dag si den selv men du er ikke alene hvis du har opplevd noe lignende.

 

Du er ikke gal. Det er IKKE din feil. Du fortjener like mye omsorg,stĂžtte, oppmunting, som alle andre. At noen heier pĂ„ deg,TROR pĂ„ deg. Husker fĂžrst anfallet mitt. Jeg var livredd for at det hadde klikket for meg. I den forstand at jeg mĂ„tte bli lagt inn. Det har alltid vĂŠrt min store frykt. 

Jeg fĂ„r slike episoder hvis jeg er sliten,mye smerter i kroppen. Der jeg er i tenkemodus  og har mye i hode som ikke blir bearbeidet nĂ„r det trengs ogsĂ„ samler det seg opp over tid ogsĂ„ sprekker det Ă„ dermed anfall.  

Jeg er veldig overfĂžlsom pĂ„ omgivelsene mine,pĂ„ folk, pĂ„ lukt,pĂ„ lyder, pĂ„ lys,dyr,biler,kroppsprĂ„k til de rundt meg. Jeg overanalyserer. Ikke fordi jeg vil,ikke fordi jeg gjĂžr det med vilje. Ikke fordi jeg skal plage noen. Men fordi jeg har aldri fĂ„tt lĂŠre at fĂžlelsene mine har verdi. At det jeg fĂžler,det jeg mener har jeg lov til Ă„ fĂžle Ă„ mene.. 

Det er mange ting som kan fĂžre til mine anfall. Det er sammensatt og komplisert. Og derfor er anfallene der etter. 

Jeg har skammet meg SÅ mye , SÅ lenge fordi jeg plages med dette. For jeg vet nĂ„ at selv etter mange Ă„r med traume behandling sĂ„ er det ingenting som sier at jeg blir kvitt det

 Traumene er for store,for alvĂ„rlige. Det er ikke alt som kan repareres. Det er en prosess det ogsĂ„ Ă„ komme dit henn der du godtar at slik er det ogsĂ„ mĂ„ en finne mĂ„ter Ă„ leve med dette pĂ„ uten at der skal definerer deg som person. 

Jeg skulle sĂ„ inderlig Ăžnske at folk forsto at de aller fleste aldri gĂ„r Ă„ tenker ,hmmmm hvem skal jeg plage i dag? Hvem skal jeg lage drama for i dag.  Som om jeg kjeder meg Ă„ har ikke noe annet Ă„ gjĂžre pĂ„. 💔

SĂ„ neste gang du tenker at kan ikke hun eller han prĂžve Ă„ fĂ„ oppmerksomhet pĂ„ en annen mĂ„te. Eller mĂ„ hun alltid lage styr rundt seg. Eller mĂ„ han alltid egle opp til krangel. SĂ„ handler det faktisk om at den personen har det sĂ„ vondt pĂ„ innsiden at de vet ikke lengre hvilken mĂ„te de skal be om hjelp pĂ„ for uansett hva de prĂžver sĂ„ fĂ„r de alltid et sukk, et blikk, en irritert stemme, eller at noen himler med Ăžynene og viser klart Ă„ tydelig at dette har de ikke tid til for det som skjer i livene deres er mye viktigere enn hva som skjer i ditt. Å nok en gang fĂ„r du fĂžlelsen av at du tar for mye plass, nĂ„r sannheten er at du ALDRI har fĂ„tt den plassen du fortjener.  NĂ„r slike ting blir din normal fra spebarns av er det ikke rart at mange sliter psykisk.... 

SÄ nÄr jeg sier dette sÄ sier jeg det til ALLE

Ingens liv er viktigere enn noen andres for at du som enkelt person skal slutte Ă„ bry deg om din neste. Ingen.!!!! 

Jeg hĂ„per at ve at jeg deler dette sĂ„ kan andre fĂ„ hjelp. GĂ„ til fastlegen be om henvisning til traumespesialist.  GĂ„r du til privat fordi ventekĂžen  er lang i det offentlige sĂ„ gĂ„ til noen med refusjonsrett  da gĂ„r pĂ„ frikort. Hat du ikke penger sĂ„ sjekk med nav eller hĂžr med familie eller frivillige organisasjoner om de kan hjelpe deg.

For meg har traumehandling hjulpet meg til Ă„ forstĂ„ meg selv og mine traumer bedre. Jeg har fortsatt mye Ă„ lĂŠre. Men det er GODT Ă„ kjenne pĂ„ at selv om det er andre som har pĂ„fĂžrt meg sĂ„ store psykiske skader sĂ„ klarer jeg fortsatt Ă„ leve. Om livet ikke er perfekt sĂ„ er det ikke nĂždvendigvis et dĂ„rlig liv.  Det har bare mange humper og skavanker. Og til tider er det slitsomt ekstra krevende,vondt Ă„ vanskelig ja. Men hvis jeg ikke tar ansvar for mitt liv sĂ„ er det ingen andre som gjĂžr det heller. Urettferdig som det er nĂ„r det er andre som har pĂ„fĂžrt deg skade sĂ„ skulle en gjerne se at det fikk konsekvenser for de. Men verden er ikke slik og desverre sĂ„ mĂ„ vi som har blitt pĂ„fĂžrt taumerne ogsĂ„ vĂŠre de som ordner opp i skaden. Og som en da ikke har nok Ă„ bĂŠre pĂ„ sĂ„ mĂ„ vi bĂŠre pĂ„ det store ansvaret med Ă„ rydde opp etter andre.!!! 

Det er en stor byrde Ă„ bĂŠre. Det er en vond byrde Ă„ bĂŠre. En ensom byrde Ă„ bĂŠre. Det er en smertefull byrde Ă„ bĂŠre.  Og i en verden som den som vi er i I dag, er det Ă„ ha slik bagasje en belastning pĂ„ samfunnet som samfunnet ikke takler bra i det hele tatt. 

Alt for mange som sliter psyksik tĂžrr ikke Ă„ si noe. Alt for mange tar selvmord. Alt for mange fĂ„r hĂžre at de er en belasting og en byrde. Alt for mange stĂ„r i lange kĂžer i flere Ă„r Ă„ kommer da ksnskje til folk som ikke vet hva ordet empati eller somorg er og har en super flott utdannelse og mastergrad i idioti  og kynisme og maktmisbruk sĂ„ det holder. Og disse folkene skal vi stole pĂ„ med vĂ„re liv. Med det som er vĂ„re dypeste og mĂžrkeste sorger og byrder bare for Ă„ bli trykt enda lengre ned.

Jeg har opplevd mer enn nok av min del av dĂ„rlig psykologer som aldri burde vĂŠre psykologer.  Og jeg har blitt behandlet sĂ„ stygt av helsevesnet til tider at jeg burde ha gjort noe med det. Men styrken til Ă„ gjĂžre  det er ikke der. Og dette utnytter alle de ulike instansene til det fulle.

SĂ„ det er blant annet en av mange grunner til at jeg skriver. Fordi jeg HÅPER at psykologer,leger,sykepleiere,lĂŠrere,politet og staten norge leser dette. At de deler dette videre. Snakker om det.  

For psykiskhelse kan aldri snakkes nok om. De som alle de ulike instansene bĂžr hĂžre fra er nettopp oss som stĂ„r i dette daglig. Som har en innside kunnskap ingen kan fĂ„ ved Ă„ gĂ„ pĂ„ skole.  Det lĂŠres fra livets skole. Ikke den skolen du fĂ„r fagbrev fra.

Men kun ved Ă„ snakke om dette med oss som stĂ„r i det dag ut Ă„ dag inn. Ikke tie det i stykker. Ikke trakke det ned. Ikke hĂ„ne, ikke latterliggjĂžre, ikke mobbe. 

Jeg Ăžnsker mer enn gjerne Ă„ snakke hĂžyt med de som kommer pĂ„ min vei til Ă„ forstĂ„ dette bedre. Om det er pĂ„ et seminar for helse eller barnevernet eller legevakten eller pĂ„ skoler instutisjoner ja samme hvor sĂ„ lenge de som jobber med mennesker LYTTER tar til seg kunnskapen som jeg har fra mine erdaringer og den kan bidra til at andre fĂ„r det bedre sĂ„ har jeg gjort mye. 

Vi har alle en psyke. Og vi har alle et ansvar med Ă„ bry oss.!!! 

God klem fra Renata ❀


Publisert: 19.05.2024, 22:29


Andre artikler