Kryssord for nybegynnere...

Dette innlegget begynte med et "Kryssord for nybegynnere" fra Allers, kjøpt på nærbutikken. Jeg er litt rusten i kryssord, tenkte jeg, så jeg prøver et lett nivå. Men selvom kryssordteknikken er litt rusten, er språket mitt absolutt oppe og går. Etterhvert som jeg løste den ene oppgaven etter den andre ble min undring vekket og utviklet seg deretter til ren forskrekkelse.

 "Ele" skulle forestille et synonym med "blåse". Men "el" er et gammelt ord for regn/nedbør, ikke vind, og er altså et substantiv og ikke et verb. 

"Ektevie" skulle være et synonym av "å forene i ekteskap". Både "å ekte" og "å vie" betyr å gifte seg på norsk. "Ektevie" derimot, betyr ingenting. 

Substantivet "kjærlighet" sto som synonym til "elsk", men "elsk" er imperativ form av verbet "å elske" og kan derfor ikke være et synonym til et substantiv. Dette så ut som et "vekselsøk" på Google Translate. "Kjærlighet" blir til "love" som blir til "elsk".  

Det var liksom ingen ende på dem, heller. "Hagebruker" skulle være "gartner" og "svenn" som betyr lærling ble ansett som synonymt med "tjener". Da jeg til slutt fant "kvinnenes del av bolig" og svaret skulle bli "harem", ga jeg bare opp. Det var for mange hjemmesnekrede verb av substantiver, oppdiktede ord, mystiske sammenslåinger og en del virkelig tvilsomme konotasjoner. Langsomt gikk det opp for meg: Kryssordet må være laget ved hjelp av kunstig intelligens! Og av en som ikke behersker norsk...  

Dette høres jo ikke ut som noen krise. Jeg vet jo hva som er riktig og galt. Men den hyggelige damen av utenlandsk opprinnelse som står i kassen i butikken  og som forteller meg at hun bruker dette kryssordbladet for å lære seg norsk, hun kan ikke dét. Ikke de unge som går på skolen og som nettopp har oppdaget gleden ved kryssord heller.  

For hva gjør det med språket vårt når verdinøytrale begrep som "letne" som beskriver været, blir ansett som synonymt med "bli bedre" - som har "lette" som synonym? Vi snakker jo egentlig ikke lenger engang om samme tema! Å kalle en lærling for "tjener" og et harem for "kvinnenes del av huset" oppleves faktisk heller ikke greit.  

At vi ikke forstår nyanser i vårt eget språk gjør at vi vanskelig kan formidle nyanser. Hva med når vi ønsker å formidle våre opplevelser for å beskrive hvordan verden ser ut fra innsiden? Hvordan bli møtt med forståelse? 

I gjenkjennelse ligger det bekreftelse og tilhørighet. Påstanden er min egen, men jeg er overbevist om at det å kunne formidle en opplevelse slik at andre kjenner seg igjen er en brobygger som vil forsterke relasjoner og identitet. Til å oppnå dette trengs et rikt, utfyllende språk vi behersker til fulle. Et levende språk som brukes aktivt slik at det aldri slutter å endre seg i takt med vår virkelighetsoppfatning. Et språk som gir oss verktøyet vi trenger for å beskrive vår egen opplevde sannhet.

Jeg gjorde et nytt forsøk. Nytt kryssordblad, mer avansert nivå. Ingen bedring, dessverre. Jeg fant ut at begge bladene utgis av Egmont Forlag. Dét største forlagshuset i Norge etter oppkjøpet av Cappelen Damm i fjor, selvom Egmont faktisk ikke er norsk, men dansk. "Egmont is a leading Nordic media company focused on storytelling and journalism." hevder de på "godt norsk" (ironi), og ledende er de, i betydningen "stor". Også innen TV, viser det seg. Dersom kvaliteten på kryssordblad i norske butikker er en indikasjon, vil jeg si at dette var en dårlig handel for Norge.

Norsk er et gammelt språk som har mer til felles med "gammel engelsk" enn moderne engelsk selv! Moderne norsk har en like stor ordrikdom som engelsk. Det er også vårt morsmål. Et språk som er podet inn i oss mens vi opplevde verden for første gang. Derfor er alle våre opplevelser favnet i dette språket.  

De siste ukene har jeg innsett at norsk språk er truet av utryddelse. Noe som betyr at også norsk kultur er i en svært utsatt posisjon. Språk, kultur og historie er tre sider av samme sak og utgjør en viktig del av individets "rotsystem".  

Mennesker uten røtter sliter med å finne forankring. Norsk språk og kultur er hjørnestener i våre. La oss ikke begå den dødssynden mot fremtidige generasjoner at vi frarøver dem denne fantastiske skatten av historie, kultur og språk!

https://www.egmont.com/egmont-kober-norges-storste-forlag

https://forskning.no/ntnu-partner-sprak/hvorfor-forsvinner-sa-mange-av-verdens-sprak/427950 

https://lektorsalen.wordpress.com/2009/11/23/200-samiske-ord-for-sn%C3%B8-i-signatur-pa-norsk-yrkesfag/ 

https://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-partner/hunkjonn-forsvinner-i-tromso/406985 

https://forskning.no/kunstig-intelligens-partner-sprak/ordet-ikke-skaper-trobbel-for-kunstig-intelligens/2098968 

https://forskning.no/historie-partner-sprak/slik-ble-engelsk-til/398318