Et siste hvilested...
Om mannen i mitt liv og jeg, av en helt uforutsett grunn og forhåpentligvis langt inn i en fjern fremtid, skulle dø samtidig, så ønsker jeg av vi begraves sammen i en evig, kjærlig omfavnelse.
Jeg ønsker at mitt hode skal hvile på hans trygge skulder og at hans armer alltid skal holde om meg. Som i livet, så også i døden.
Jeg vil at vi skal være kledd i klær av naturfibre, som silke, ull, bomull og lin, som langsomt vil gå i oppløsning sammen med oss og gå inn i Moder Jords kretsløp. Over oss skal et løvtre vokse. Helst en eik, da denne kan bli mange hundre år. Dens røtter skal trekke næring fra oss mens den vokser mot himmelen og tilbyr ly og trygghet til ekorn, ugler og åmer på sin vei til å bli sommerfugler.
På treets stamme skal våre navn stå. En plakett av sølv eller krom; her hviler Vilja og Anders i evig kjærlighet. Navn, født, død. Under treet skal det stå en benk hvor de som minnes oss, eller bare de som søker et fredfullt sted, skal kunne sitte i sine egne tanker.
Et alternativ til et skilt på stammen er en granittblokk med navn på alle som har sitt siste hvilested i minnelunden. Akkurat hvor i minnelunden vi hviler er kanskje ikke så viktig, men at vi er der, at vår død er offentlig kjent og at et hvert menneske som vil kan oppsøke oss, dét betyr noe.
Jeg undersøkte muligheten for et slikt hvilested for et par år siden. For meg var dette noe jeg ønsket å finne ut av for egen del og også dele med mine nærmeste. Hver dag er som kjent en gave og ingen garanti. Nå, to år etter, er det ingen igjen av verken nær familie eller venner som vil ha nytte av denne informasjonen. Men jeg er fortsatt her og i ferd med å skape meg et nytt liv. Denne gangen i forening med verdens flotteste kar. Og dermed er temaet relevant igjen.
Det eneste som ble tilbudt, ble jeg fortalt, var anonyme gravlunder og at "Alfaset Gravlund hadde flere av disse på andre steder enn på Alfaset". Disse har jeg, merkelig nok, ikke kunnet finne noe sted. Ikke på Alfaset Gravlunds nettsider, ikke hos Oslo Kommune, og heller ikke i kartboken min fra 2021.
At en "anonym minnelund" skal bety "hemmelig" er det ingen logisk forklaring på, ut fra den informasjonen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunktet. Ikke har jeg noe ønske om å være så anonym at mitt siste hvilested ikke engang skal være å finne på et offentlig kart heller. "Noen" i Oslo Kommune har litt av hvert å fortelle, vil jeg tro. Jeg venter i spenning.