Hashtag "jeg også"

"Oj, der ghosta æ dæ! Det var itj meininga." Til tross for beklagelsen kan jeg "høre" smilet i stemmen hans. Jeg er tydeligvis ikke "ditchet" på Tinder, Anders har ikke forsvunnet uten et ord.  

I min verden er "ghosting" det motsatte av å bli forlatt. Det er tvert imot som å føle at jeg er så nær en annen mentalt at det den andre gjør oppleves som å fysisk berøre meg også. Opplevelsen kan også være ganske invaderende. Det passer ikke alltid, for å si det sånn, derav beklagelsen. Det ligner mest på Whoopi Goldbergs karakters erfaring med besøk fra det hinsidige i filmen Ghost, bare at dette skjer mellom levende mennesker. Jeg har hittil aldri erfart "ghosting" med en jeg vet er død, logisk nok. Død er død, dessverre... 

Å bli "ghostet" slik jeg opplever det er en ganske ny erfaring for meg, iallfall at jeg er klar over det. At Anders har et begrep for det forteller meg at dette er en relativt vanlig opplevelse, utover det vi to deler.   #metoo som red mediene som en farsott får derfor en ny betydning for meg, eller kanskje den opprinnelige betydningen? At det å si "jeg også" opprinnelig var å formidle at verden plutselig hadde fått en ny dimensjon. En man ikke kunne forklare med de begrepene språket til da innehadde.

Men om dét er tilfelle, hvorfor er da "ghosting" ifølge media et begrep for at mennesker på Tinder forsvinner uten et ord? Det ville jeg nok heller hashtagget som #missingperson eller #emptystreets. Et levende språk vil formes etter brukerne for å tilpasse seg virkeligheten slik den erfares. Når en ny virkelighet inntar verden vil det raskt komme til uttrykk i et nytt begrep eller en ny ordkombinasjon. "Ghosting" beskriver perfekt min opplevelse av denne nærheten med Anders.  

Under sykepleierstudiet lærte vi at sykepleiere trenger et felles "begrepsapparat". Dette for å sikre at vi snakker om det samme. Vi trenger altså en felles definisjon for å sikre god kommunikasjon. Hva når våre ord for å beskrive en ny virkelighet blir "stjålet"? Jeg opplever ofte for tiden at media tar hevd på ord og begreper og bestemmer en ny betydning. Slik jeg ser det blir dette et overgrep. Min mulighet til å kommunisere en erfart opplevelse blir fratatt meg. Jeg blir forsøkt kneblet, iblant svært effektivt. 

Empati er et av disse begrepene som nå virker å være oppe til "nydefinering". Et begrep som er et av de aller viktigste innen for eksempel sykepleiegjerningen. Empati betyr, slik vi lærte det, å bruke min evne til å sette meg inn i din erfaringsverden. At jeg bruker min menneskelighet til å forstå hva du prøver å si, trenger eller vil komme til å trenge for å ha det bra. Joyce Travelbee, en filosof innen sykepleie, kaller det "å bruke seg selv terapeutisk". Tanken bak er at erfaringen med å være et menneske kan i mange sammenhenger brukes til å forstå andre mennesker.  

Derfor ble jeg svært overrasket da jeg hørte at en svensk herremann ved navn Ohlsson har funnet ut at empati er farlig og kan og vil misbrukes, for eksempel av "alle politikere". Da har vi iallfall helt feil politikere. Ingen som i sannhet vet hva fysisk og psykisk smerte er vil utsette andre for det, om man ikke er fullstendig uten innlevelsesevne eller er fullstendig likegyldig til i hvordan det vil oppleves. Noe som ifølge min definisjon betyr fravær av empati. 

For at Adolph Hitler skulle ha mange nok grusomme fangevoktere tømte han fengselene for mennesker som hadde voldsdommer og ansatte dem i konsentrasjonsleirene. Så ekstremt er det å være rendyrket ond eller likegyldig til andres lidelse. I et velfungerende samfunn er ikke disse å finne på gaten, i en jobb med mennesker eller som en folkevalgt politiker. Etter min oppfatning har slike mennesker mistet det mest menneskelige ved seg, og jeg vet ikke helt hva jeg skal definere dem som. Umennesker? Roboter? Det jeg vet er iallfall at vi andre aldri må miste vår empati, og vi må aldri bli som dem. Noe som er like viktig som at vi ikke skal lukke øynene for hvor farlige mennesker uten empati er og derfor må beskytter oss alle mot dem i den grad det er nødvendig. 

Danmarks statsminister sa rundt 17. mai i år at "verden vil aldri bli som før". Trevor Noah var på turné i år under navnet "Back to abnormal". For en fantastisk måte å beskrive tiden vi lever i! "Rene ord for pengene", noe det har vært, og fortsatt er altfor lite av! For er det greit at media "kidnapper" våre nyskapte begreper for en ny virkelighet? Vi lever i en tid der sensur er normen, og å stjele våre ord er nettopp dét. Sensur...  

Min mor fortalte meg at da hun lærte ordet "gründer" var det et svært negativt ladet ord som beskrev det å kjøpe andres livsverk og selge det bit for bit til høystbydende kun for profitt. I dag er ordet ensbetydende med en person som har skapt noe fra grunnen. Altså det stikk motsatte. Merkelig nok. Sier det noe om endrede holdninger i samfunnet? Idag anses kanskje ikke det å misbruke sin betalingsevne som å gjøre noe ille? Som for eksempel å kjøpe en avis og bestemme hva som skal stå i den?  

Vi lever i en tvers igjennom kapitalistisk verden som hvitvasker, grønnvasker og regnbuevasker absolutt alt for å skjule sin sanne agenda. Men det vi trenger er ord som beskriver virkeligheten, sannheten og det som er menneskelig. Du og jeg, "folk  flest", vet nemlig forskjellen på rett og galt, føler det i hjerte og sjel, og bryr oss, fortsatt. Dette trenger vi begreper for. Det kalles ytringsfrihet. 

Del artikkel: