"Hvaskjera?"

Hvaskjera?", gjerne med halehenget "Baghera". En uformell, velmenende replikk til en bekjent eller nær venn med et oppriktig ønske om å høre hvordan det står til. Ofte besvart med "Ingenting, Tingeling". Jeg husker ikke første gang jeg hørte replikkvekslingen, men det må være flere tiår siden. Det var tider, det! 

Nå er det vel heller den direkte motsetningen som er normen: "Hva i all verden er det som skjer?" At verden har gått av hengslene er noe menneskeheten nok har tenkt siden tidenes morgen, men dagens alternative "augmented" 5g-realitet er dog hakket bortenfor all fornuft. Og da har vi ikke engang begynt å se utenfor ens egen synsvinkel. Noe jeg har tenkt å gjøre i dette lille essayet. 

Det er ofte lettere å se hva som går for seg på avstand enn når vi får med oss alle "så sa han og så sa hun". De store linjene forsvinner i detaljene og gjerne sterke følelser. Noe som ser unikt og overveldende ut på nært hold kan, med nok distanse og god journalistikk bli tydelige tegn i tiden. Mye av det som har skjedd i Storbritannia i året som gikk og som har fortsatt i år får meg til å undres... 

For hva i all verden er det som skjer over dammen for tiden? "Over dammen" betydde nok helst over i "junaiten", altså USA, sånn opprinnelig, men jeg tenkte jeg skulle begynne med en litt kortere avstand av den dammen. Storbritannia, here we come! 

At statsminister nr 1 måtte ta sin hatt og gå var neppe noen overraskelse. At nummer to skulle lansere et "minibudsjett" som ikke var "mini" på noe annet vis enn at det ytterligere senket levevilkårene til de med minst var kanskje heller ingen stor overraskelse. Vi snakker tross alt Toryene, kapitalens høyborg. Likevel, å planlegge å ta opp milliarder i lån for å gi skattelette til de med aller mest - hva i all verden er det for noe? For hva ville resultatet bli? Mer til de som allerede ikke klarer å bruke mer penger enn de allerde gjør mens man tar maten ut av munnen på mennesker i full jobb! Ikke at det er greit å ta mat ut av munnen på de uten jobb, men at selv full jobb ikke dekker til mat på bordet...? Hvem skal kjøpe det de rike gjør seg rike på om ingen har råd til det? 

Og så dukker statsminister nr 3 opp, hvor det viser seg at regjeringen i Westminster har trenert forhandlinger med fagforeningene i over ett år! I over ett år!!! Her har anstendige, hardtarbeidende mennesker blitt avspist med respektløshet og løgn av en folkevalgt forsamling som viser null ansvar for å ivareta rettigheter eller velferd av de som stemte på dem! Og ikke nok med dét! De har "raslet med sablene" i månedsvis med trusler de har makt til å gjennomføre om å innskrenke streikeretten og innføre straff for å benytte seg av en grunnleggende menneskerett.  

Ok, vi snakker fortsatt Toryer. Mennesker med uendelig rikdom forstår ikke oss. Både Storbritannia og Norge sliter med statsministere av oligarkisk format. Det blir det ikke rettferdighet av. Men den manglende evnen (eller viljen?) til å forstå lidelsen som følger av å måtte velge mellom helse, mat eller varme - en av tre, og snart ikke engang tak over hodet. Det må da finnes en grense for likegyldighet? 

Men så kanskje det mest sjokkerende. Arbeiderpartiene verden over, her representert ved Storbritannias skyggestatsminister og leder av Labour Party støtter storkapitalen! Joda, disse antistreikelovene er ille, men de vil ikke love å fjerne dem når de (evt) kommer til makten. Og da er det jeg må spørre; HVA I ALL VERDEN ER DET SOM SKJER? 

Når ble verdens arbeiderpartier milliardærenes, finansinstitusjonenes, medisinprosentenes og energiselskapenes forkjemper på arbeidernes bekostning? De rike er jo rikere enn noen sinne! Aldri har så mye av jordens verdier vært samlet på så få hender! De har råd til å dele! 

Jeg har nevnt det før (om ikke akkurat her) at om en med én milliard kroner må gi fra seg 99% av det hen har "på bok", så har hen fortsatt 10 millioner kroner! Så mye er faktisk én milliard kroner. Og vi snakker mennesker som betaler mye mindre i skatt enn deg og meg! Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer, men det virker som at de rikeste har litt andre "minstefradrag" enn oss andre, slik at de kan ta ut en million eller to (gjerne i måneden) uten å betale skatt. Og dette er i Norge, bare så dét er sagt. 

I Storbritannia er én milliard pund over ti ganger mer, uten at dette medfører noe sterkere ønske fra verken den sittende regjering eller det mest sannsynlige alternativet, Labour Party" om å utjevne forskjellen mellom mannen i gata og de som har gribbet til seg av fellesskapets kasse gjennom urettferdige skattesystem og innsidehandel. Dette er kun et par eksempler på "legal crimes", ting som burde og skulle vært forbudt, men tydeligvis ikke er det. Globaliseringens bakside viser iallfall endelig sitt sanne ansikt. 

At Skottene begynner å jobbe aktivt for å komme seg ut av den ikke fullt så frivillige unionen med England er kanskje ikke så rart. Skottland sitter på oljebrønnene og er egentlig en svært rik del av Storbritannia, noe de absolutt ikke nyter godt av. De beholder lokalt kun verdier etter folketall, offisielt ca 5 millioner, og i et land så skakkjørt som Storbritannia vil dette si knapper og glansbilder.  

Skottene virker å ønske seg tilbake inn i EU, noe som virker som "to onder av samme alen", men uansett er det iallfall skottene selv som må bestemme dette. Slik verden ser ut nå hadde kanskje en solidarisk forening med arbeiderklassen på hele den britiske øya gitt raskest og best uttelling ifht selvråderett, individuell frihet, ivaretakelse av de svakeste og gode arbeidsvilkår. Om dette er veien de velger å gå er jeg sikker på at de vil finne støtte blant likesinnede verden over.

Historien gjentar seg. "Austerity" som betyr "nøysomhet", et i utgangspunktet positivt begrep til å bortforklare ekstrem ulikhet innføres som politisk mål. Man tar fra de fattige og de uten personlig eierskap og overfører alt av verdier i et land til de få over en hel verden. En "nøysomhet" som altså betyr at de med lite eller ingenting skal få gå til grunne for at de med aller mest skal kunne beholde sine privilegier og sitt overforbruk mens de lever i sin boble av egoistisme, selvopphøyelse og selvforherligelse. 

Det finnes unntak blant de rike (håper jeg), men det å være rik må bli en synd. Vi kan ikke gi enerett på vår felles arv, som Moder Jord er, til noen få. Vi må dele alle ressurser mellom oss, sikret med gode grunnlover i sterke demokratier. Urbefolkningene, som er de som setter minst spor etter seg, må bli våre forbilder og deres rett og mulighet til å leve i pakt på urfolks vis må bli en uomtvistelig rettighet. Bare slik kan vi sikre at også generasjonene som kommer har en jord å arve.

Ellers vil jeg nevne at Storbritannia faktisk har et alternativ til Labour og Toryene. Akkurat som vi har et sosialistisk alternativ i Rødt har de Jeremy Corbyn. Han må bare få plukket opp alle sosialistene som Starmer har kastet ut på gangen for å danne nok et "sentrum-venstre"-alternativ, hvor det til venstre glimrer med sitt fravær.