Fra sofagris til halvmaraton
Pernille Nilsen
I august tok jeg turen til sentrum for å se min søster og svoger løpe halvmaraton. Det så bare knallkjekt ut når de kom løpende hånd i hånd mot mål. De hadde trent jevnt og trutt siden januar, og hadde hatt dette halvmaratonet som mål. Jeg fikk virkelig lyst å prøve meg jeg også. Jeg søkte litt på nettet og fant et nettsted som het : Fra sofagris til halvmarton. Ikke at jeg var helt sofagris, men dette opplegget her appellerte meg. Ideen var å bygge seg opp over 41 uker fra sofagris til rett og slett å kunne løpe en halvmaraton. Som tenkt så gjort, jeg meldte meg på.
Ideen til dette "kurset" er det personlig trener Helen Persen som har kommet opp med. Hver fredag får vi tilsendt treningene for den følgende uke på mail. Vi kan også melde oss inn i en lukket gruppe på Facebook hvor vi kan stille spørsmål til Helen, eller chatte med andre som er med på det samme. Det er to opplegg, et for helt utrente og et for litt trente. Jeg følte jeg var i relativt god form så jeg hang meg på "litt trent" gruppen.
I begynnelsen var det ganske så lett med fire treninger per uke. En langøkt, en intervalløkt og to styrketreningsøkter. Hver 5. uke tar vi en test for oss selv for å se framgang. Vi tester da hvor langt vi kan løpe på 30 minutter og 4 ulike styrketreningsøvelser.
Jeg har aldri gjort noe videre styrketrening før, og i begynnelsen synes jeg det var rett og slett pyton. Men jeg beit tennene sammen og holdt ut. Nå etter 20 uker synes jeg det er knallkjekt. Ikke minst å se framgangen fra start til nå. Ikke det at jeg kan ta så mange pushups på strake bein enda, men jeg merker likevel at jeg er sterkere.
Jeg meldte meg også inn i facebook gruppen. Etter noen uker var det en dame som skrev : "Er det noen fra Stavanger som vil løpe Stokkavannet med meg". Jeg tenkte at "Yes, det vil jeg" og meldte tilbake. Det var jo litt skummelt også, men vi fant tonen og hadde noen fine turer rundt vannet i oktober.
Så kom høstferien og jeg tenkte at jeg skulle ta en skikkelig knallhard løpetur når jeg var på hytta. 50 minutter på asfalt, og tiden var kjempebra!! Dagen etter kunne jeg ikke trø på hælen, og det gikk ikke over i de påfølgende dagene heller. Jeg måtte tilslutt til legen og fikk betennelsedempende krem å smøre på, og beskjed om å holde meg i ro. Hjeeelp, jeg var jo midt i et opplegg som jeg synes var knallgøy!! Jeg måtte kansellere med min løpevenninne og det var skikkelig surt. Vi har holdt kontakten fremdeles og SKAL løpe sammen senere når jeg blir bedre.
Jeg hadde jo ikke lyst å gi opp dette jeg hadde startet på og kjøpte meg en trimsykkel brukt på Finn. Den viste seg å være skikkelig god, og jeg byttet ut løpeturene og intervalløktene med turer på sykkelen foran TV'en. Det er jo ikke det samme som å løpe, men jeg var nå i alle fall i gang igjen. Smått om senn begynte det å gå bedre med hælen, og etter tre uker løp jeg forsiktig noen turer. Ikke lange, men 30-40 minutter. Så en kveld tok jeg turen til Ikea for å kikke litt. Etter å ha gått og labbet der i en time smalt det i hælen igjen. Jeg kunne ha grenet. Da var det bare tilbake til sykkelen igjen. Hele desember hadde jeg så vondt at jeg nesten ikke kunne trø på venstre fot (det er heldigvis bare den ene foten).
Selv om skade har satt meg litt tilbake har jeg gjennomført treningene. I desember var det ikke mindre enn 6 treninger i uken, men vi kunne velge selv hvor mange vi ville gjøre. Det som er inspirerende er at treningene varierer fra uke til uke, og jeg har lært ufattelig mange styrketreningsøvelser som kan gjøres enten med bare egen vekt, eller små treningsapparater. Jeg har investert i en medisinball, strikker og stor ball. En trenger ikke mer for dette opplegget. Nå starter jeg på uke 20 neste uke, og det fortsetter med 6 treninger i uken. Dette passer meg bra, og jeg gjør så mange som jeg får tid til. Jeg har begynt på en ny kur med betennelse dempende salve og hvis ikke det hjelper får jeg ta en tur til ortoped, eller ta turen til Løpelabbet og se om jeg kan finne bedre sko. Jeg ELSKER å løpe, og bare tanken på å ikke kunne det er uutholdelig. Løping er som medisin for meg, og jeg er et nytt menneske etter en god løpetur.
Jeg tror imidlertid ikke at jeg kommer til å løpe halvmaraton i august. Jeg kan ikke se det for meg sånn som hælen verker nå. Derimot tenker jeg at kanskje jeg kan klare Siddisløpet som er i slutten av april. Det er kun 8 km og jeg har løpt det før. Jeg satser på det, og meg og min løpevenninne har allerede en avtale om at det skal vi klare det sammen.
Jeg legger ved linken til Helen Persen's hjemmeside. Hun har flere opplegg og jeg kan også anbefale "fra sofagris til topptrent" som starter nå i januar.