Potetavlingen som gikk rett vest

Er det noe meg og mannen er helt enige i så er det at vi definitivt ikke er flinke å dyrke frukt og grønnsaker. Jeg har ikke tall på hvor mange frukttrær som har dødd under vår pleie. Grønnsaker har heller ikke vært noe suksess med gulerøtter som ligner små babytisser. Vi har rett og slett konkludert med at det gidder vi IKKE.

 Heldigvis er vi flinke på bær. På hytta har vi solbær, rips , bringebær, jordbær og blåbær. En av grunnene til at dette går bra er jo at disse buskene stort sett klarer seg fint uten hjelp fra oss. Vi var litt uheldige med blåbærene i år. Det så ut til å bli tidenes avling, men de ble aldri blå!! Så det var jo synd. 

I vår fikk vi tilbud fra en kollega av mannen min om vi ville ha settepoteter. I utgangspunktet tenkte jeg bare NEI ! Men, hun er så hyggelig og vi tenkte hvorfor ikke. Så vi fikk 10 poteter. Vi hadde ingen plass å sette de så det ble i enden på parkeringen på hytta i en pallekarm. Det var nok tabbe nr. 1 for her fikk de jo ikke vann opp av bakken bare det som gikk i kassen. Det ble kjøpt inn pallekarm, duk og masse jord. Så allerede her begynte det å lukte svindyre poteter. 

Etter noen uker spirte de og det gikk en stund ganske bra. Så kom sneglene som det faktisk ikke har vært så veldig mye av i år. Selv om de sto på parkeringen var det ingen hindring for de små beista og de tygget så og si alle bladene ned. Vi heiv litt sneglegift som sikkert ikke heller var noe sjakktrekk for potetene. Det verste var at hver gang vi kom på hytta så var det så tørt og det så ut som et bombekrater. Jeg er jo litt opptatt av at det skal se fint ut, og dette var rett og slett begredelig. 

En potet trenger lang tid å utvikle seg. Vi hadde fått beskjed av kollegaen at for hver settepotet ble det ca 1 kg poteter. Når vi kom til august klarte jeg ikke å holde meg lenger. Den egentlige grunnen til at jeg begynte å famle ned i kassen var at jeg ville ha vekk hele greia. Men, pluttselig kjente jeg en potet under fingrene. Og en til og en til. Jeg ble så ivrig at jeg høstet hele avlingen, stort og smått.

Det var veldig mange ulike størrelser på potetene våre. Noen var små som erter, noen som druer og noen var en grei størrelse på. Kanskje alle hadde blitt store hadde jeg bare ventet. Jeg sorterte de i ulike størrelser for vi kunne jo ikke koke de sammen.

Jeg laget kjøttkaker til middag og brukte de største først. Vi ble totalt overrasket, for de smakte rett og slett helt nydelig. Beste potetene jeg har smakt. Så laget jeg litt salat og da var de små "ertepotetene" perfekt. Kokte de noen minutter og de smakte kjempegodt i salaten.

Størrelsen i midten kokte jeg i vann og laget potetsalat av. Den ble så god til grillet kylling, ja egentlig til hva som helst. 

Potetsalat:

• Små kokte poteter (eller større delt i biter
• Litt purre løk
• Litt hakket løk
• Eplebiter
• Biter av sylteagurk

Dressing:

• Majones
• Lettrømme
• 2-3 ss sylteagurksø
• salt/pepper

Alt blandes. Litt på slumpen når jeg lager mat, men det smaker stort sett bra.  Jeg har laget denne potetsalaten flere ganger og den passer til veldig mye.

Nå har jeg bare poteter igjen til 1 middag. Det ble nemlig ikke 10 kg poteter på oss. Jeg tror jeg veide det til ca 1,5 kg totalt. Vil det bli poteter til neste år? Jeg tenker nei, dette var for mye arbeid, selv om det var veldig kjekt å høste. Vi får se. Neste år må vi skifte ut alle jordbærplantene, for det må gjøres med noen års mellomrom. 

#potetavling#potetsalat