I barndommens gate

48 år skille disse to bildene.

I går hadde vi en koselig kveld meg og mor. Det hele er i grunnen en pussig historie. For cirka en måned siden fikk jeg en melding fra en mann på facebook som spurte om jeg var Cecilie fra Hans Egedes gate i  barndommen. Jeg bodde jo der i nr 4 fra jeg var ett til jeg var ca fem år, så jeg måtte jo svare ja selv om jeg ikke kjente navnet. Vel, etter litt research med mor kom jeg fram til hvem han måtte være og vi ble venner på facebook. Mor ville gjerne vite litt om mor hans, Fru Tjetland, for hun husket henne som en utrolig kjekk dame. Hans Egedesgate var en lang gate med like rekkehus og alle de hjemmeværende fruene hadde på den tiden mye med hverandre å gjøre.  Vi snakker om tiden fra 1965 - 1969. Litt chatting frem og tilbake mellom meg og Kjell Magne  og vi kom til at begge mødrene våre nå var enker og hva var da bedre enn at de skulle få treffes igjen etter 45 år. Fru Tjetland bodde enda i Hans Egedes gate 4A så vi ble invitert på kaffi og mat der i går klokken halv fem.

Litt spente begge to troppet vi opp og hadde en utrolig koselig kveld med Kjell Magne og Fru Tjetland. Selv om jeg husker lite fra den tiden vi fort tonen. Meg og Kjell Magne var jo like gamle (64 modeller) så vi hadde jo mye til felles. Mor og Fru Tjetland hadde det jo også så trivelig sammen og mimret så det holdt. Nei, det var rett og slett superkoselig og nå skal de eldre treffes snart igjen.  Når vi gikk hjem var litt rart å kikke bort på nabo rekkehuset og tenkte at for 50 år siden bodde meg, mor og pappa der og vi var en lykkelig liten familie på tre. Litt vedmodig og godt samtidig. Tiden virkelig flyr og det er viktig å nyte dagene for en ting er sikkert - livet går fort og det kommer ikke i reprise.