Viktigheten av å gi

Helt fra meg og Sigvald møttes har vi hatt fadderbarn, faktisk lenge før vi fikk egne barn. For meg har det vært helt naturlig å hjelpe noen andre med utdannelse og veien videre. Det føles godt og vi har bare så uendelig god råd alle mann til å være fadder for et barn som ikke har det så godt som våre egne.

I mange år var jeg knyttet til Strømmestiftelsen. Men etter å ha fulgt to barn til ferdig utdannelse hoppet jeg av der. Jeg følte vel kanskje at det ble litt mye penger som gikk til administrasjon. En morgen for ca ti år siden så jeg God morgen Norge og et intervju som ble gjort med Annbjørg Juliussen som driver Butterfly Friends. Hun fortalte at der var alt frivillig arbeid og ALT gikk til fadderbarnet -  omtrent. Hun hadde bygget opp mange skoler i Gambia og her fikk ungene både skole 1-10 klasse, et måltid varm mat til dagen, vitaminer og vaksiner og skoleuniform. Prisen var 150,- per unge per måned. Dette synes jeg hørtes kjekt ut og meldte meg inn der. Jeg ble tildelt lille Fatou og slik så hun ut da jeg fikk første bilde av henne. Så utrolig søt. Det som er kjekt med Butterfly Friends er at man kan sende litt ekstra penger direkte til sitt fadderbarn. Jeg har sendt mellom 500 og 1000,- hvert år. Pengene går til ris og olje. Av og til har jeg sendt et brev også. På dette første bildet holder Fatou brevet fra meg i hånden. Grunnen til at jeg ser det er at det er julekort av Henrik, Daniel og Sita. Så kjekt, da vet jeg at det kommer fram.

To ganger i året arrangerer Annbjørg faddertur til Gambia. Da bor man på hotel og kan besøke fadderbarnet. Man må hjelpe til på skolene og får se hvordan fadderbarnet og familien lever. Jeg er ikke helt DER. Jeg tror aldri jeg hadde blitt normal hvis den brutale virkeligheten hadde slått meg. Jeg har heller ikke noe ønske om å dra til Afrika. Men, jeg gir og hvert år får jeg bilde av som regel mor og datter med risen og oljen jeg har kjøpt ekstra til dem.

Her er hun litt eldre og er blitt en fin jente.

Jeg tror jeg har 15 bilder nå og det er like kjekt hver gang. Annbjørg sender også kontainer to ganger i året ned fra Vikersund til Gambia. Da kan man pakke en bananeske med noe småttri i. Jeg har aldri sendt før nå i høst. Da fikk jeg så lyst å sende noe. Fikk bananeske på Kiwi og pakket i vei. Trykket nedi både kjeks, kaffi, lommelykter, klær og hele peppperkorn !! Ja for det var visst veldig eksklusivt i Gambia. Jeg teipet og teipet og sendte i vei. Stor var gleden nå i jula når jeg fikk årets bilde og da står hun og holder på esken min med masse TecCon teip på.

.

Nå har jeg hatt henne i 10 år, men har sagt meg villig til å ha henne tre år til så hun kan fullføre videregående også. Prisen har i de ti årene steget til 200,- , men det er helt overkommelig synes jeg. Jeg har også vervet mor, Hanne og nå har Henrik også fått seg en liten "sønn" lille Omar. Han sendte også penger til jul og fikk bilde tilbake. Veldig kjekt og godt.

Har du lyst å lese om Butterfly kan du gå inn her. http://www.butterflyfriends.no/