Finn fram lommetørkle

Jeg liker veldig godt å gå på kino. Det er noe med den følelsen å synke ned i setet og vite at man skal kun sitte der og kose seg så lenge filmen varer. Hjemme blir jeg ofte gående å gjøre litt dill og dall mens vi ser film, og uansett strikker jeg samtidig. På kino skal man bare sitte helt i ro og nyte. Det er ikke lett å finne filmer som vi liker begge to og stor var gleden da vi forrige onsdag kom over filmen Lion. Det var en helt FANTASTISK film. Den handler om den lille fattige gutten som kommer vekk fra familien sin og blir gategutt. Så blir han adoptert til Australia og vokser opp der med snille gode adoptivforeldre. Men i voksen alder innhenter fortiden han og han reiser tilbake til India for å finne familien sin. Jeg pleier aldri å gråte på kino, men her rant tårene. De gode tårene. Anbefales på det varmeste. Årets feelgood film.

Vi ble så "oppesen" av denne opplevelsen at vi rett og slett bestemte oss for å gå på kino nå på onsdag som var også. Denne gangen ble det filmen "Manchester by the sea". Denne hadde fått veldig god kritikk og hørtes kjekk ut. Vel, det var en god film, men den var veldig trist. I ettertid kan jeg se den vokste litt på meg og jeg synes den var bra selv om den var litt depressiv. God skuespill og et tema til ettertanke.

Nå er det ikke flere filmen vi kan se felles, men jeg har lyst å se filmen Julietta som går i luksussalen. Dette er nok en jentefilm, så jeg må nok få med en venninne.

Nå er det imidlertid helg og vi setter kursen mot hytta. Vi skal ha besøk av en tømmermann som skal gi oss et anbud på terassen. Vi tenker nemlig å forlenge den ene terassen ut av kjøkken med ca 1,5 meter. Det blir bra for da kan vi sitte under tak uansett vært. Det skal bli godt å komme inn også og kjenne roen og slappe godt av