Byasser

På Finnøy kaller de slike som oss fra Stavanger for byasser og av og til er det sånn jeg føler meg også. I går når jeg kjørte hjem fra Påskevandringen kjørte jeg forbi en sau oppe på gården med to utrolig små og nusselige lam. Ja faktisk var de så små at jeg stoppet bilen for å ta bilde. Sauen virket stresset og dyttet vekk de to lammene med snuten. Jeg zoomet inn familien og knipset i vei. Inne i bilen sjekket jeg bildene, og da la jeg merke til noe uvanlig som hang ut av rumpa på mora. HJELP hun holdt jo på å fø !!!  Jeg ble så stresset at jeg løp ned til Sigvald og ville vi skulle ringe bonden. Men heldigvis besinnet jeg meg. Det er visst vanlig at sauene ordner slikt selv for det meste. Ja ja hvordan kunne jeg vite det. Byass som jeg er. Jeg har ringt om mye rart før jeg.  En gang ringte jeg og spurte om bonden kunne ta bjellene av sauene, for jeg holdt på å klikke totalt av den ringelyden.  Det ringte i ørene mine døgnet rundt. DA følte jeg i alle fall som en byass.  Men, han skulle ta de til fjells så det ordnet seg.  En annen gang så jeg en sau som sjanglet i vei og ringte og fortalte dette. Når bonden  kom ned husket jeg jo ikke hvilken sau det var.  DA følte jeg meg som en mega byass. Jeg er jo bare så glad i dyr og vil de skal ha det bra. Det er ikke bare bare at hytta ligger midt i en bondegård.