Ikke alt går som planlagt

I høst var jeg en tur på Brødrene Pedersen og kom over disse snaisne putene. Jeg synes de var så kule at jeg tok et bilde av de.

Siden de var spinndyre tenkte jeg at jeg kunne nok lage noe lignende selv. Så jeg satte meg i tenkteboksen. Og der satt jeg !! For skulle jeg sy?, strikke?, hekle?, ja hvordan skulle jeg lage disse. Jeg tenkte og tenkte og tenkte. Til slutt kom jeg til at det letteste måtte være å strikke noe lignende og deretter sy på Mr og Mrs med garn. Som tenkt så gjort. Først måtte jeg tegne mønsteret på et ruteark, og der gikk jo noen timer til det. Så måtte jeg strikke puta. ENDELIG satte jeg meg ned og begynte å sy. Etter en halv M tok jeg et overblikk på hvordan det så ut. Resultatet var nedslående. Det var jo rett og slett STYGT. Jeg ble så irritert at jeg tok hele puta og slengte den i bosset. Nå var det nok !!!

Deretter gikk jeg på nettet og googlet Mr and Mrs pillow. Det var ikke småttri som kom opp, og tilslutt endte jeg på Etsy hvor jeg scrollet meg nedover sikkert 300 Mr og Mrs puter. Tilslutt fant jeg noen jeg likte, og det kjekke var også at jeg kunne få inngravert bryllupsdatoen på de. Det var jo litt kjekt, for hvis en ser på denne datoen ser man at vi faktisk har 30. års bryllupsdag til sommeren. Så dette får være en litt jubileumgave for å si det sånn. Det var et tastetrykk så var de bestilt og nå er de altså kommet i hus. De skal være på hytta for der har vi hver vår sofa som vi slenger oss i. Det eneste som irriterer meg nå er all den tiden jeg brukte på det tulleprosjektet mitt. Men, når det er sagt må jeg si at jeg har fått veldig respekt for de som faktisk sitter og lager mønster til gensere ol. For en jobb!!  Det er jo dødsvanskelig. Jeg klarte jo med nød og neppe en Mr.

Her er våre puter :