Litt mai puslerier

Ja nå er vi allerede langt inne i juni og jeg har ikke skrevet noe om hva jeg har syslet med på håndarbeidsfronten i mai. Men jeg har jobbet (strikket) i det stille og er nå ferdig med litt forskjellig.

Denne genseren trodde jeg skulle bli så deilig og fin. Garnet var Puno og det var dyrt og klødde ingenting. Jeg begynte på den i påsken, men når jeg skulle strikke armene merket jeg at jeg fikk veldig vondt i skuldre og nakke. Det var noe med å strikke på så liten pinne med så tykt garn. Jeg måtte derfor bare strikke litt og litt. Men tilslutt nærmet den seg slutten. Forrige uke tok jeg meg en tur ned til Tone Kate og tok genseren med meg. Jeg ville feste alle trådene og siden jeg hadde glemt synåla mi på Finnøy, måtte jeg låne hennes. Selvfølgelig var hovedgrunnen til besøket at det var VELDIG lang tid siden vi to hadde møttes. I alle fall føltes det sånn. Så vi fikk nå radlet litt også.

Når jeg hadde festet alle trådene og genseren var helt ferdig kom Juliane hjem. Jeg ville prøve genseren og gikk ut i speilet i gangen og prøvde den på. Det var da jeg innså at den nok var for liten. Jeg hadde mer garn hjemme og kunne strengt talt rekket den opp, men jeg rett og slett ORKET ikke. Så Juliane prøvde den og hun var jo kjempefin. Så den fikk hun til gebursdagen. Hun fyller jo 13 år om noen uker,  så det passet jo ganske greit. Jeg har uansett så utrolig mange strikkegensere. Bare i år har jeg strikket 4 stk til meg selv inkludert denne. Det er jo ikke så mye jeg bruker sånne gensere heller. Det er mer gleden med å strikke.

Her er Juliane

Oppskriften er fra boken Wiola strikk

Siden jeg begynte å gå  på strikkekafe i januar har jeg strikket lapper til et lappeteppe til Nepal. Jeg synes det var greit å ha noe lettvint å strikke når jeg skulle sitte å prate og strikke.  Men det var ulidelig kjedelig !! Nepal vil ha lappetepper som er minst 1 kvadrat og som skal hekles rundt. I helgen har jeg strikket siste lapp. Nå ligger de på gulvet på hytta, og jeg har begynt å sy de sammen. Det er ingen system i fargene, det er bare hulter til bulter. Men det er fine farger, og jeg håper det blir fint. Jeg kommer IKKE til å strikke mer lappeteppe, men heller strikke litt babytøy til Nepal. Det er litt utrolig å tenke på at dette teppe faktisk skal helt til Nepal og at noen babyer i Nepal skal få kose seg i det. DET er jo veldig kjekt synes jeg.

Her ligger lappene:

Her er litt bilder fra Nepal at "våre" tepper er i bruk.