Sommerutfordringen

Jeg er veldig glad i å jogge. Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden, men jeg har faktisk knekket joggekoden og synes nå det er fantastisk å ta seg en joggetur. Jeg begynte så smått for fire år siden med å løpe fra lyktestolpe til lyktestolpe. Når jeg tilslutt klarte å jogge 15 min sammenhengende var det faktisk gjort. Men, jeg må innrømme at de første turene tenkte jeg bare på hvor deilig det skulle bli når jeg var ferdig. Jeg innrømmer også at jeg begynte å jogge for å ta av noen kilo. Men etterhvert endret fokus seg på hva joggingen faktisk gjorde for det mentale. DEN følelsen en har i kroppen når man har tatt en god tur er nesten ikke til å beskrive. En føler seg uovervinnelig, glad, sterk, flink, sprek ja - nesten alt positivt som finnes. For meg er det medisin på grønn resept eller hva det nå enn heter.

At jeg skulle klare å løpe hadde jeg heller ikke trodd, da jeg i 2008 fikk så vondt i kneet etter en overstimulering uten sidestykke. Uten å ha trent noe gikk jeg til Kjerag, Gaustatoppen og Prekestolen på en uke. Jeg kjente det litt i kneet, men det var først en uke senere da jeg toppet hele greia med å gå Bynuten at kneet streiket fullstendig. Jeg måtte gå baklengs ned alle trappene på jobben, det var helt forferdelig. Så det ble fysio i noen måneder og jeg kom meg etterhvert. Etter dette har jeg faktisk ikke gått på en fjelltopp før jeg i fjor gikk alle 4444 Flørlitrappene. Og under over alle undere - deg gikk fint, null problem med kneet. Så jeg tenkte at NÅ er jeg helt god.

Men i januar var vi å jeg på foredrag med Berit Nordstrand. Hun fortalte hvordan hun trente med å løpe i bakker og intervaller og hard tøy og bøy i naturen. Det hørtes kjempekjekt ut. Jeg heiv meg på. Sprang intervall og bakker i Lundsneset. Stoppet på hver benk og tok knebøy og diverse andre øvelser. Og det VAR kjekt, VELDIG kjekt. Så kjekt at jeg igjen overdrev og kneet streiket igjen. Så KJIPT.

Hele denne våren har gått rett vest når det gjelder joggingen og jeg merker det på hele meg. Hver gang jeg har prøvd meg på en tur har kneet vært supervondt og jeg har vært SÅ irritert på MEG SELV. At jeg ikke kan lære !!!

Nå ser jeg litt lys i tunnellen. Jeg har funnet et program hvor jeg starter helt på bunn igjen og bygger meg opp slik som i 2008. Ja, det er dødskjedelig og kjipt, men det går (bank i bordet) overraskende bra. Ikke vondt i kneet enda og nå er jeg på uke 5. Jeg har tatt to turer denne uken og de har vært slik. Gå 2 min, jogg 8, dette gjøres tre ganger. Målet mitt nå er Stavanger Maraton Mila som går siste helg i august. Det løp jeg ifjor og det var knallkjekt. I år skal Hanne, Gunnar og Henrik løpe halvmaraton, men dette er nok mer enn nok for meg. Følger jeg dette programmet vil jeg i løpet av 16 uker kunne løpe en time i strekk. Så dette er sommerutfordringen min. Nå når jeg har skrevet det her blir det litt mer press på meg også. Så tvi tvi for en sunn og sprek sommer.