Da vi var på TV

I dag fikk jeg lyst å skrive litt om noe som faktisk hendte i fjor. Da skjedde nemlig det at jeg kom på TV !! Forhistorien til at dette skjedd var følgende:

Vi var seks stk som hadde bestemt oss for å ta turen til Flørli å gå Flørli trappene. Det var fredag og vi dro inn til Flørli med turistbåten. Jeg trodde at nesten alle på båten skulle av på Flørli, men det var bare oss seks som hoppet av. Resten av turistene skulle videre til Lysebotnen. Jeg har som sagt slitt med litt vonde knær så jeg tenkte at jeg kun skulle gå 777 trinn opp og så gå ned igjen, men da vi kom til dette punktet var det jo ikke gått mer enn 15 min så jeg ble med videre oppover, og klarte å gå alle de 4444 trinnene. Faktisk gikk det veldig greit og vi brukte ca 90 min opp. Det var bratt som bare det og trinnene var litt, ja ikke helt gode noen plasser, men det var kjekt og vi var med godt mot hele tiden. Det var såpass bratt at det var ikke snakk om å snu å gå ned igjen trappene. Vel oppe tok vi den lange ruten ned (8 km) og ankom Flørli i fem tiden. Der hadde vi leid en leilighet og her koste vi oss om kvelden og laget god mat og slappet av. Det var en utrolig kjekk kveld.

Her er vi på vei inn til Flørli med turistbåten. Mye bagasje

lunch på kafeen på Flørli.

Klar for 4444 trinn til topps

Ganske så bratt. Nesten litt nifst å ta selfi

Neste dag dro vi hjem til Hanne og Gunnar på Sandnes. Her laget vi pizza og hadde et koselig vorspiel. Så gikk turen ned til Sandnes, for her var det Blink Festival. Jeg var ikke helt klar over hva dette var, men det var altså et mesterskap av proffe ski løpere som går på rulleski og skyter på blink rundt i Sandnes sentrum. Først sto vi litt i utkanten av banen, men gradvis beveget vi oss mot scenen. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men pluttselig satt vi alle sammen midt på tribunen. Det var da jeg la merke til storskjermene som sto like ved. Jeg har alltid vært litt facinert av folk på TV når det oppdager seg selv på storskjerm. De blir liksom så overrasket. Jeg hadde ikke før tenkt tanken så så jeg pluttselig meg og Hanne på storskjermen. WOW !!!!! Da var det ikke lenger snakk om å følge med på ski løperene som skulle skyte (skiskyting), vi satt klistret til skjermene. Vi fant ut at hver gang utøverene kom rundt svingen og la seg ned for å skyte, sveipet kamera over der vi satt.  Det var kjempemorsomt og det tok ikke lang tid før vi fikk meldinger på telefonene våre at folk hadde sett oss på TV.

Kvelden ble avsluttet på melkebaren før vi gikk ned til havna og hørte Morten Abel synge gratiskonsert der. Jeg trenger vel ikke si at denne helgen var fantastisk, ja faktisk så kjekk at vi planlegger en lignende helg når i sommer når Blinken er der. Og følger du med på TV skal du ikke se vekk i fra at du ser oss igjen, for nå er vi jo drevne linselus.