En god pakke

Jeg har alltid beundret mennesker som brenner for noe de liker. Det kan være at de er supergode å fotografere, eller knallflinke å strikke, eller baker de flotteste kaker som ser ut som praktverk. De går sånn inn for hobbyen sin at de blir kjempeflinke og får utrolige resultater. Jeg har aldri vært der. Jeg eier ikke konkurranse instinkt, og jeg klarer heller aldri å bli SÅ engasjert i noe over langt tid. Dette har irritert meg manger ganger, for det ser så kjekt ut å bli god på noe. Det trenger ikke heller bare å være god i noe, men dyrke noe intenst. Hvor mange ganger har jeg ikke vært misunnelige på de som f.eks elsker fotball. Det ser jo SÅ KJEKT ut. Tenk å sitte å brøle og skrike og få ut så mye gruff som jeg ser enkelte gjør på kamper på TV. Det hadde jo bare vært nydelig. Men jeg orker ikke tanken på å se verken en fotballkamp, eller håndball kamp for den slags skyld. Om vinteren misunner jeg de som synes det er kjekt å se på vinteridrett på TV. Jeg HATER det, bare lyden av det går meg på nervene, men jeg ser jo at de som liker dette har det veldig kjekt.

Vel, hva kan jeg da? Jo, jeg liker jo å strikke uten at jeg er den flinkeste i verden, jeg liker å bake uten at jeg tryller fram kunstferdige kaker, jeg liker hagearbeid uten at jeg har grønne fingre, jeg liker matlaging uten at jeg lager gourmet mat. Jeg kan også sy litt, selv om det ikke er mye, jeg liker interiør uten at hjemmet mitt ser ut som en møbelkatalog, jeg liker å trene, men som sagt uten konkurranse instinkt. Kort sagt jeg liker litt av alt.

Det har irritert meg litt. At jeg ikke kan brenne for noe av dette jeg kan litt. At jeg kunne gått inn for det med liv og lyst og kanskje blitt VELDIG god på noe av det. Men så hørte jeg en podcast om en dame som var helt lik meg. Hun hadde derimot funnet ut at hun var EN VELDIG GOD PAKKE, og det var jo det som var det beste av alt. Å kunne litt om alt. Hun mente at det var slike damer menn ville ha. Nå har jo jeg mann så det er jo ikke så aktuelt for meg, men jeg kjøpte denne statementen hennes.

Så nå er jeg STOLT over at jeg er EN GOD pakke. Jeg kan litt om alt og er god på litt av alt. Ferdig med den saken.

Jeg må si jeg synes veldig synd på dagens unge, særlig jentene. De skal være så flinke på ALT. De skal være gode på skolen (og da snakker vi 6'er gode), de skal være superflinke i idrett, de skal være slanke og fine med langt hår, ja listen er lang og de må prestere topp på alle punkt. Det er nok mange som brenner seg helt ut og møter veggen med et smell. For det går virkelig ikke an å være god på ALT,  og det må ikke være et mål heller.