Å lufta seg litt

Jeg har alltid vært veldig glad i å reise. Helt fra jeg som 16 åring reiste alene med venninner til Rhodos i tre uker !!! (det hadde ikke mine unger fått lov til altså), har jeg ELSKET å reise til utlandet og se nye plasser. Heldigvis fant jeg en mann som også likte dette, og sammen har vi reist mye. Vi har bodd i kibbutz i Israel sammen, reist på kryss og tvers på interrail over hele Europa og vi har vært på øyhopping i Hellas. Når ungene var små synes jeg det var deilig å reise til syden.. Da slapp vi jo både å vaske klær og kunne gå til dekket bord og hadde tid til å være med dem. Begge ungene lærte å svømme i syden og vi har utrolig mange gode minner fra våre år på ulike syden destinasjoner.

Pur unge på interrail. Her på Hitlers ørnerede.

Etter at vi bygget hytte i 2007 tenkte jeg at NÅ kan vi ikke reise mer. Hytta var dyr og nå fikk vi holde oss her. Men, fakta er at vi har reist mye mer etter at vi fikk hytte på Finnøy. Det er to grunner til det. For det første ble ungene så store at de ikke ville være med oss på ferie lenger, dermed ble jo feriekostnadene halvert. Det andre er at det ble MYE MYE billigere å fly. I 2012 var jeg faktisk fem ganger i utlandet på et år. Det var nok litt i overkant, men det ble nå bare sånn. De siste årene nå har det dabbet litt av, men det har blitt en liten utenlandstur for det. I fjor var vi ingen plasser, bare på hytta og jeg kjente at det var helt greit. Det var litt godt og bare roe seg ned og være HJEMME. For det går faktisk an å ha det kjempekoselig hjemme også. Vi dro på sykkelturer til Stjernerøyene og vi koste oss på tur til Flørli med venner og hadde fine dager på hytta vår.

Nå har vi nettopp kommet hjem fra en fantastisk uke i England og jeg må si jeg kjente på den kjekke følelsen av å lufte seg litt. Man får så mye ny inspirasjon og det gjør så godt å komme seg litt langt hjemmefra. Det er akkurat som man ser livet sitt litt på avstand, og kan gjøre opp litt status på hvordan man har det akkurat NÅ i livet, og hva man kanskje har lyst til. Hjemme går jo stort sett bare dagene uten at en kanskje reflekterer så mye på det. Jeg kjenner at denne avstanden gjør at jeg ser ting klarere og det er veldig motiverende for meg. Jeg innser jo at jeg er superheldig som kan få både i pose og sekk, men dette er en prioriteringssak for oss. Vi har ikke fancy møbler eller dyre biler. Vi kjører rundt i en Corollla som er 11 år, men det gjør ikke noe for meg. Så enhver får prioritere det som er viktig for SEG. Vi synes det å reise er kjekt.

Nå har jeg tatt turen til hytta, og når solen senker seg er det jo ikke noe finere plass på jord enn her.