Vennskap

Jeg er så heldig å ha mange gode venninner. For meg er gode venninner helt nødvendig, og jeg gjør mye for å pleie vennskapene med de som står meg nærmest. Nå når jeg ikke er i jobb er det ekstra viktig med den gode venninnepraten, da jeg ikke lenger får dekke det sosiale jeg gjorde gjennom jobben. Jeg savner ikke jobben, men de gode samtalene jeg hadde, og alle de kjekke kollegaene savner jeg jo. Heldigvis har jeg i dag god kontakt med de nærmeste kollegaene mine, og snakker ofte med dem likvel.

For at et vennskap skal fungere må kontakten gå begge veier. Med det mener jeg at begge to må ta kontakt. Hvis det bare er den ene som ringer, kommer på besøk,eller invitererer blir det litt slitsomt, og etter en stund føles det ikke greit. Begge må investere i vennskapet. I disse travle tider er det ofte telefonen som er byttet ut med treff og besøk, og det synes jeg jo er litt trist. Det er ikke det samme med en telefon som et møte, men selvfølgelig det er bedre enn ingenting. Jeg synes det er viktig å pleie vennskapene vi har. Det er så alt for mange som sitter på sine gamle dager og ikke har noen gode venninner å treffe. Det er jo DA en virkelig har tid til å dyrke vennskap. Jeg ser at til eldre en blir til vanskeligere er det å få gode venninner. Det er ofte de gamle venninnene fra ungdommen vi fortsatt har det gode forhold til den dag i dag.

Når man tenker på venner har jo de fleste kanskje bare en liten indre krets med nære venner. Det er helt greit og holder i lange baner. Det er ikke kvantiteten som er viktig, men kvaliteten på vennskapet, mener jeg. En ekte bestevenn er etter min mening en person man kan ringes til midt på natta om hjelp hvis det virkelig var krise. Det er det kanskje ikke så mange man kjenner som en kan det med. De fleste har vi kanskje en eller to - tre som ville ha stilt opp for oss uansett. Det er disse en må holde kontakten med, og pleie vennskapet som gull.

Jeg synes det er så trist at mange er så ensomme og sitter hjemme alene. Det skal jo ikke være sånn. Men av og til må jeg si at det kommer litt an på seg selv også. Jeg ser i kirken der jeg går på strikkekafe at det så utrolig mye kjekt for de eldre å være med på. De unge også for den slags skyld. En må bare ofte komme seg ut av godstolen og tørre å gå ut og treffe folk, selv om det koster litt. Det kan gi så uendelig mye tilbake.

Hvis et vennskap ikke som det burde være, er det jammen ikke lett. En kan slå opp med en type eller skilles fra en ektefelle, men å kutte ut en dårlig venn eller et vennskap som ikke fungerer er vanskelig. Jeg har "gjort det slutt" med et par venninner opp gjennom årene, og det har vært noen som har kuttet kontakten med meg også. Det har ikke vært en enkel prosess og det har kostet meg mye. En kan jo ikke bare si: "nå vil jeg ikke være mer med deg" slik man gjorde når en var liten. Men når en føler at et vennskap er rett og slett er slitende og suger enegien ut av en, er det av og til tvingende nødvendig.

Denne uken har jeg vært så heldig å fått vært sammen med mange av mine beste venninner, og jeg kjenner det gir energi og mye glede. Forrige helg var jeg hos min beste venninne Tone Kate. Vi ble kjent gjennom jobben og har jobbet sammen i 28 år. Vi kunne prate dagen lang på jobb og likevel ringes om kvelden. Vi ringes fortsatt hver dag og treffes ofte. Vi er veldig like og har de samme hobbyer og interesser. Heldigvis ble mennene våre også venner, og det er jo ekstra kjekt når en kan treffes som par.

På mandag gikk jeg tur med min gode venninne Solveig. Solveig er en person som utstråler mye latter og glede. Jeg blir alltid godt humør av å være med henne og vi ler mye. Vi ble kjent på gymnaset, og det er et vennskap som har holdt i alle år.

Onsdag fikk jeg besøk av min barndomsvenninne Kirsten. Vi treffes ikke så ofte lenger, men tonen er der med en gang og vi koser oss veldig sammen. Vi har et helt liv med minner å mimres over, og hun er behagelig og veldig god venninne.

På fredag ble jeg invitert på damefest til Tove. Tove er et litt nytt vennskap, og vi ble kjent gjennom mennene våre. Hun er en frisk, sporty dame som jeg koser meg veldig med. En gang i året inviterer hun til damefest for sine venninner. Nå har også jeg blitt invitert de siste årene, og det synes jeg faktisk er en liten ære å bli innlemmet i hennes venninner. Det ble en knallkjekk kveld og etterhvert kom også mennene innom i to tiden (ja det ble en virkelig sen kveld, men det skjer jo når en har det kjekt)

Så denne uken har jeg virkelig fått påfyll på vennskapskontoen og det er herlig. Nå er jeg så heldig at mannen min er jo min aller beste venn. Han kan jeg betro meg til med det meste, og jeg stoler 100 % på han. Min søster Hanne er også i min indre krets av venner. Hun er den som jeg vet ville alltid stilt opp både for meg og ungene uansett. Det er fint når min egen søster er blitt min nærmeste venn også.

Så hvis du fikk litt inspirasjon av dette innlegget, ta en telefon til en som du ikke har snakket med på en stund (eller en du snakker med hver dag) og avtal et treff. Jeg tipper de blir glade for det :)