Å være raus

Nå har det gått noen dager siden siste innlegg fra meg og det skyldes jo ene og alene at jeg har vært så travel med å følge opp min sønn og hans smertehelvete. I dag går det litt bedre, men fortsatt er han langtfra god. Nå håper jeg at det blir bedre for hver dag og at han får et MR og kan begynne en behandling. Jeg er så sjeleglad for at jeg ikke jobber, for han har virkelig trengt meg.

Vel, nå går det mot helg og denne helgen skal vi feire min brors 50 års dag. Litt rart å tenke på at nå runder han også 50. Nå er det bare min lillesøster som er i 40 årene og der skal hun være en liten stund til heldiggrisen. Det blir nok et stille og rolig selskap i morgen og er vi heldige kan vi kanskje ta turen innom hytta etterpå for å puste litt ut. Alt kommer an på hvordan det går med gullgutten min.

Tilbake til overskriften jeg har begynt med. Hva betyr det å være raus? En kan jo være raus med både penger og gaver, men jeg synes det å virkelig å være raus er å gi av seg selv og gi postiv tilbakemeldinger og ikke minst å skrøyda, som vi sier i her i Stavanger. Jeg synes vi er altfor lite flinke til det og det betyr så uendelig mye å få litt ros og oppmuntring i hverdagen.

De siste årene jeg jobbet var utrolig tøffe i oljebransjen. Jeg følte at vi fikk bare negativ tilbakemeldinger og ble til slutt så psyket ned at jeg rett og slett følte at jeg etter 28 år ikke kunne en dritt. Jeg følte meg som en bløff og var livredd for at jeg skulle bli avslørt hvor lite jeg kunne. Sannheten var jo ikke slik, men våre basis sjefer trykket oss ned dag for dag ble det jo litt etterhvert at en trodde på det. Nå skal det innrømmes at at min sjef i prosjektet var strålende fornøyd med meg og det visste jeg jo, men alikevel. Det var ikke bare meg, men alle jeg jobbet med fikk samme behandling. Det VAR så tøft og jeg fikk virkelig kjenne det på kroppen bokstavelig talt.

Da jeg sluttet var jeg litt punktert, men det som fikk meg skikkelig opp igjen og troen på meg selv var min yngste sønn. Han er nemlig så utrolig flink å skøyde og gi oppmuntring. HVER eneste dag sier han fine ting til meg. Jeg er SUPERMOM i hans øyne og det nøler han ikke med å si til meg. Han har vært slik hele livet og jeg husker at han som tiåring sa en dag: "Mamma vet du hva du er verdensmester i?     Du er verdensmester i å være mamma". 

Det tror jeg er det fineste noen har sagt til meg. Så i disse to årene jeg har vært hjemme har det vært daglige dryss med : " mamma du står på du, du er så FLINK, " du er helt utrolig mamma, alt det du får til", "du er verdens beste mamma" Du er den beste å lage mat, den er så farlig god" osv osv. Det rare er jo at det faktisk virker, jeg har fått tilbake troen på meg selv og at jeg faktisk ER flink og KAN noe. Nå er han ikke så liten. Han er hele 22 år og jeg tenker den jenta som får han er heldig.

Jeg tenker jeg skal ta lærdom av han og være mye flinkere å skrøyde selv også, for jeg ser jo hvor godt det gjør og hvor glad jeg blir.

Jeg besøkte en venninne her en dag og hun har også en slik skjønn liten 10 åring som er så flink verbalt. En dag sa han: " mamma hvis du hadde vært Hitlers mamma, så hadde det aldri blitt 2. verdenskrig". Hvor herlig er ikke det!!

Så får vi får lære av barna våre og ikke slutte å gi ros fordi om vi er voksne. Han slekter nok moren sin, for Siv, min venninne, lever etter en regel og det er:

Har du noe fint å si til noen -  så SI det!!

Hun nøler ikke med å gå bort til fremmede og gi et kompliment. Jeg har vært med henne når hun har gått bort og gitt et kompliment for en tøff bart!!! Da snakker vi ikke om et sjekketriks, dette var en eldre mann med kone, men han hadde en flott bart, og DET måtte han jo få vite. Hvorfor ikke, han ble nok bare glad for å høre det, tenker jeg. Det å få litt skrøyd av fremmede kan jo redde hele dagen.

Ha en flott helg og gi MASSE skrøyd til de du er glad i og andre også for den slags skyld.