Epleslang

Jeg har ikke epletre i hagen, men har heldigvis mange rundt meg som har. I tillegg vokser det et epletre 50 meter fra hytta på utemark, så det er fritt fram å forsyne seg der. I grunnen så er jeg ikke så glad i eplekake. Da mener jeg den tradisjonelle eplekaken med epler, sukker og kanel på toppen. Vet ikke helt hvorfor, men tror det er kanelen på eplene som gjør at eplekake faktisk er en kake jeg kan stå over.

Men dette har vært til nå. For nå har jeg ikke mindre enn to eplekaker som virkelig har satt seg hos meg. De smaker bare nydelig begge to.

Den første jeg vil nevne er Fru Laskis eplepai. Denne eplepaien tror at jeg har skrevet om før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte (eller noe i den duren..) Jeg fikk oppskriften for nøyaktig 22 år siden av min romvenninne på sykehuset da jeg fødte Daniel. Hun hadde en mann som het Lars Kåre, men ble bare kalt Laski. Da jeg laget paien hjemme måtte den jo få et navn. Da ble det Fru Laskis eplepai.

Denne paien er enkel å lage, smaker himmelsk og er bare nr 1 av alle eplekaker/paier jeg vet om. Jeg lager den ofte som dessert etter en middag. Da lager jeg paien klar for steking tidlig på dagen, og så steker jeg den rett før gjestene kommer. Da er den lunken og deilig til servering med litt iskrem som følge. Alltid en slager, og de fleste vil ha oppskriften på denne. Jeg legger den ved her:

Den neste eplekaken jeg virkelig har fått sansen for laget jeg for første gang forrige uke. Oppskriften fant jeg i VG av alle plasser. Her er Ingen kanel, men en fantastisk smak av karamell. Denne går inn som den beste eplekaken ever. Jeg har justert oppskriften litt for å passe liten langpanne. Jeg legger ved oppskriften her: