Man tager et gresskar

Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg skulle Sigvald lage mat på fredag. Jeg så fram til dette, for jeg var litt trøtt og det skulle bli deilig å få noe servert. Som vanlig ville han ikke si hva han skulle lage, men når vi stoppet på butikken kom han i et dilemma. Han trengte nemlig 600g gresskarkjøtt til en rett. Problemet var jo gresskarene var på 5kg og oppover. Han måtte derfor røpe at det var gresskarsuppe han skulle diske opp med. Jeg har aldri laget noe med gresskar før og visste nesten ikke hvordan man angriper et gresskar, men vi endte nå opp med et stort gresskar på 5,5kg.

Det måtte litt googling til før jeg fant ut hvordan innmaten skulle ut. Her står jeg på tampen til å skjære av lokket. Det er superviktig å skjære lokket litt på skrått for at det ikke skal dette nedi når en skal ta det på etter innhuling.

Her har jeg fått topplokket av og er klar for å gå løs på innholdet. Først måtte "gørret" ut og steinene. Deretter begynte jeg gradvis å skjære meg nedover for å få ut mest mulig fine "kjøttbiter" til suppen. Det var ikke lett og etter en kort stund måtte jeg til med en is skje og "grave ut" resten.

Jeg gravde og gravde til jeg rett og slett gikk litt lei, kunne nok fått ut mer, men her er restulatet etter at jobben er gjort.

Så tenkte jeg å lage et festlig ansikt ut av selve gresskaret som var igjen. Først måtte det tegnes litt, før jeg skar i vei. Det var ikke helt enkelt og tunga beint i munnen.

Men resultatet ble ganske så bra. Siden mørket var kommet allerede ble det lyst i den første kvelden liksågreit. Veldig koselig så den ut på terrassen.

Suppen ble laget og den var både sterk og god. Deilige gresskarbiter og masse kylling. Sikkert god med en klatt rømme til, for den var ganske hot, men det hadde ikke vi kjøpt så det ble uten. Men en nydelig suppe og all ros til kokken nok engang.

Vel hva gjorde jeg så med resten av kjøttet ? Først vasket jeg alle steinene og tørket de godt med litt tørkepapir. Drysset litt salt over de og satt de inne på et brett med bakepapir i ovnen hvor det ble stekt tørre og sprø. Det smakte helt fortreffelig, knallgodt !!

På lørdagen fant jeg en oppskrift på Gresskarpai, eller Pumkinpai, som de sier i USA. Det var litt oll å lage, men resultatet var en kjempegod pai som jeg aldri har smakt maken til. Mest av alt fordi jeg aldri har smakt gresskarpai før. Det er det ikke så mange her i Norge som heller har tror jeg, for dette er ikke en pai jeg har hørt eller blitt servert før. Pisket krem til smakte veldig godt. Den smakte som en blanding av krydderkake og pepperkake synes jeg.

På søndagen laget jeg gresskarpannekaker. Jeg laget noe litt tykke, men siden Sigvald ikke er så glad i lapper ble noen tynne pannekaker. De var gode og har holdt seg saftige til nå. Disse ble servert med litt is og bjørnebær.

Tilslutt laget jeg på mandagen en gulrot og gresskar kake. Den skal IKKE smakes på før til fredag da vi skal ha hummerfest hjemme hos oss. Den ser i alle fall god ut, så får vi håpe den smaker godt også.

Alt dette kom utav et gresskar på 5,5 kilo. Jeg kunne sikkert gravd mye mer, men det fikk nå jammen holde dette synes jeg. Minner meg nesten om den historien om Jesus som mettet 5000 av noen få fisk og brød. Jeg føler dette gresskaret har blitt til så mye godt og ikke minst noe jeg aldri har laget før.

Så godt synes jeg alt dette var at jeg ba Sigvald kjøpe et ekstra gresskar i dag. Jeg ville skjære det ut og fryse kjøttet til en annen gang. Men nå var de dessverre helt utsolgt for gresskar på KIWI. Vel, det får nå være. Det er litt kjekt å bruke ting når de er i sesong også. Jeg tok nemlig også vare på 3 frø som jeg skal tørke og kanskje, bare kanskje så neste år. Et gresskarfrø trenger nemlig 30 liter jord for å produsere bare ETT gresskar.

Og hva skjedde så med gresskarmannen vår ? Jo han ble tent to kvelder på hytta, med det resultat av han seg litt sammen. Men i dag er han teipet og klar til å møte ungene i kveld når de kommer og ringer på døra.

Ha en fin Halloween og husk å ta godt imot ungene i kveld. Dette er deres festdag 👩‍👦