Mens vi venter

Pernille Nilsen
Ja nå går dagene for meg til å vente. Vente til lørdag. Da skal jeg ha mitt store Leopardparty. Det hele begynte på en hyttetur i sommer med bare damer. Vi klagde litt på at vi ikke turde bruke leopard klær. Leopard er faktisk ganske hot nå for tiden, men det er noe med det å gå i dette stoffet. Det kan bli så helt feil, og kan virke rett og slett "billig" ut. Dette måtte vi gjøre noe med, og vips så var vi midt i planleggingen av en ekte leopardfest. Så på lørdag er vi 8 damer som skal ikle oss dyriske antrekk. Ut på kvelden fyller jeg året så det kan bli en fin inntreden i mitt 53. år.

Jeg har skikkelig kost meg med planleggingen av dette partyet. Kjole hadde jeg, så den saken var grei. Nå har jeg sittet en uke og sydd og limt med leopardstoff og jeg nikoser meg. Menyen har jeg bestemt for lenge siden, og vin/champanje er kjøpt inn. Nå er det bare flisespikkeri igjen, før jeg fredag dekker bord og legger siste hånd på verket. Jeg har tilog med laget en knallkjekk quiz fra 80. tallet, og i morgen skal jeg fikse noen flotte premier til den. Det gjelder bare å ta litt dag for dag.
Ellers nytt er at Henrik endelig begynner å bli bedre og ingenting kunne varme et morshjerte mer. Han er fortsatt sykemeldt, men klarer nå å trene mer og ikke minst slappe litt av. Nå håper jeg bare jobben kan tilrettelegge litt for han så han kan begynne i det små igjen. Hva veien videre bringer er ikke godt å si.
I og med at han er litt oppe å går har jeg litt bedre tid til å trene og trimme selv også. Jeg kjøpte som nevnt en sykkel og den har vært en suksess. Både meg og Daniel trør på den. Nå skal vi gi bort en sofa i kjellerstuen og få bedre plass til mer trimapparater. Det blir SÅ BRA. Jeg tror jeg sier til Daniel en gang til dagen at dette forslaget hans med tredemøllekjøp er det mest geniale han har funnet på. Nå er det ingen unskyldning lenger, og jeg kan heller ikke skylde på dørstokkmila. Det er bare å komme seg i kjelleren og få trent.
Slik ser det ut nå, men det skal bli mye bedre etterhvert når vi får vekk sofaen.

Det har vært noen fine dager nå med i det minste litt sol. Meg og Sita har fått oss noen fine morgener på tur og det er flott når solen står opp og det bare er oss to i Lundsneset. Terapitimen bokstavelig talt, mitt mindfulness.


I kveld skal jeg på strikke kafe på Magiske Masker i byen. Det er så kjekt å sitte å strikke blant nøster og med koselig damer. Jeg tenker jeg skal kjøpe meg noe garn å begynne på en Vendela jakke i kveld. Min Vendela genser er ferdig, men jeg tenkte å sy et skjørt til, så det får jeg legge ut når det er ferdig.
Ha en trivelig tirsdag.