Meg og Vendela og hjemmesydd skjørt

Pernille Nilsen

Nei, meg og Vendela kan nok ikke sammenlignes - det er i alle fall en ting som er sikkert. Den dama må jo være Norges vakreste 50. åring. At det går an å se så nydelig og naturlig ut er helt utrolig. Selv når hun filmes om morgenen, trøtt i trynet uten sminke, er hun jo slående vakker. Det som vi nå har til felles er at jeg har strikket hennes egen designede genser, Vendela genseren.
Denne genseren har jeg hatt lyst å strikke siden den kom ut. Den er enkel i designet og fargekombinasjonene kan varieres i det uendelige. Problemet mitt er at den er ganske dyr å strikke, og for meg som strikker mye er det rett og slett ikke mulig å kjøpe dyrt garn hver gang jeg strikker en genser. Heldigvis kom jeg over Dale sitt Merino Lerke garn på Kaihuset på Judaberg til 10 nøster for 200,-.
Dale Lerke koster egentlig 61 kroner/ nøste, så dette var jo rett og slett råbillig. Jeg kunne derfor ikke være så kresen på fargevalget, og fargene ble ikke helt de jeg hadde tenkt. Men, pytt jeg fikk hele genseren for 250,- så da var jo ikke valget vanskelig. For selv om jeg ikke kjøper dyrt garn hver gang, så liker jeg veldig godt å strikke i kvalitetsgarn. Dale Merino ull er 48% Egyptisk bomull og 52% Merino ull, og det er føles helt nydelig mot kroppen. Klør overhodet ikke.
Vendela genseren var utrolig lettvint å strikke. Mønsteret gikk som en lek, og fellingene var enkle å følge. Skal ikke se vekk fra at jeg strikker mer av dette mønsteret, for den finnes jo i jakke også. Når den var ferdig tenkte jeg at det hadde vært kjekt med et skjørt som passet til. Jeg tok en runde for å kikke om jeg kunne finne et skjørt i kontrastfargen i genseren. Det var ikke mulig å oppdrive, for fargen er litt mokka aktig, og det fant jeg ikke. Inspirert som jeg er av "Symesterskapet" på TV, tok jeg turen til Stoff og Stil og fant noe chenille stoff som var helt identisk med fargen i mønsteret på Vendela genseren.


Meg og symaskinen er ikke helt venner, og vi har ofte en krangel eller to. Jeg har heller ikke den tålmodigheten jeg har når jeg strikker. Likevel klarte jeg på to kvelder å få til et skjørt. Ikke nok med det, det har underskjørt også. Chenille stoff henger jo ikke særlig fint, så jeg måtte ha noe under som var glatt. Jeg hørte podcast og koste meg faktisk denne gangen, og var veldig fornøyd selv med resultatet. Det er jo veldig gøy når en kan ha noe som ingen andre har. I tillegg kan man jo få så mange fine stoffer og få AKKURAT det som passer til.
