Årets julekalendere

Jeg følger litt opp tråden fra i går med meningsfulle gaver. I år bestemte jeg meg for at nå var guttene mine så store at de fikk stå over kalenderen i år. Det koster tross alt ganske mye å fylle en kalender med snop og diverse tulleting, og jeg fikk heller lyst å gjøre noe mer meningsfullt enn det. De ble litt betuttet, men når jeg viste dem hva jeg heller hadde brukt min energi på, var de helt enige i den prioriteringen.

Jeg har nemlig en god venninne som lider av ME/Borrelia. Hun har hatt mange år som veldig syk og har kjempet en tøff kamp. Nå har hun reist til Polen for å få hjelp, og jeg håper av HELE mitt hjerte at hun blir god av denne behandlingen. At Norge, som skal være det rikeste land i verden, ikke kan tilby henne behandling er utenfor min fattegrense. At hun må betale alt selv og i tillegg dra til Polen, ja det er helt utrolig. På denne klinikken i Polen er det over 140 nordmenn som får behandling, og det sier jo noe om hvor stort behov det er for denne behandlingen.

Jeg fikk veldig lyst å lage en liten oppmuntring til henne, og kontaktet derfor familien (hun har 5 barn), samboer, søsken og venner. Jeg ba alle skrive en liten hilsen, eller oppmuntring på, og sende til meg. Så satte jeg meg ned et par kvelder og klippet, limte bilder og puttet hver hilsen oppi en pose med nr. på. Det ble et par godbiter jeg vet hun setter pris på oppi også. Tilslutt samlet jeg alt i en kurv. Den ble riktig så koselig, og det var ikke mindre koselig å dra ut til henne på torsdag og overrekke den. Det kjekkeste var hun faktisk aldri hadde fått julekalender i hele sitt liv. Nå kan hun kose seg med gode ord HVER dag, og jeg vet at hun vil bli glad, for det var MANGE fine ord. Jeg tror nesten jeg hadde rammet inn noen av oppmuntringene, så fine var de.

Min mor har nok heller aldri fått kalender i sitt liv, og i år ville jeg at hun også skulle få kose seg i adventstiden. Vi tre søsken spleiset derfor på No. 7 fra BOOTS sin julekalender til henne. No. 7 er favorittmerke hennes og jeg må si etter et par dager at jeg nesten skulle ønske jeg hadde kjøpt den til meg selv. Serum og dagkremer i ganske store størrelser har hun fått til nå. Det fortjener hun så snill som hun er, og gjett om hun koser seg.

Tilslutt laget jeg en kalender til Sita, hunden vår. Jeg laget den ifjor også, og vi to koste oss sånn i adventstiden når vi hadde dagens luke. Den ble laget på en halvtime og kostet tyve kroner, så det var ikke store investeringen.  Noen påpekte ifjor at jeg laget en vane for hunden, og at den ville bli forvirret når den ikke fikk de daglige kosen etter 24. desember. Til det kan jeg bare si at Sita nok får en godbit hver dag året rundt, så hun skal IKKE lide etter at kalenderen er slutt.

Det var årets kalendere for min del. Jeg må si jeg blir litt sjokkert hvordan dette med kalendere har tatt av og synes nok det kan bli litt i overkant av og til. Enkelte unger får jo pakker hver dag fram til julaften. Hvor blir da magien med de faktiske julegavene av ? Jeg husker godt barndommens kalender med en liten plastfigur i. hver dag fram til julaften, hvor det toppet seg med jesuskrybben. Da hadde vi en hel krybbe med Josef og Maria og tre vise menn, og lykken tror jeg var likestor. Lurer på hva dagens unger hadde sagt hadde de fått en slik.

Vel, den enkelte får jo gjøre som en vil for meg, men i år hadde jeg en god feeling når jeg laget julekalendere og det var godt.