Juleverksted for meg selv

I dag har jeg hatt et aldri så lite juleverksted på kjøkkenet. Jeg har laget årets kranser. Dette har blitt en tradisjon for meg og jeg koser meg når jeg kan være muttens alene og bare pusle i vei. Det er de samme som får krans hvert år, pluss minus et par. For at dette skal gå litt rundt pleier jeg å få tilbake kransene etter nyttår. Da gjemmer jeg de til neste år så slipper jeg å kjøpe inn nye kranser og ny pynt.

Det første som skjer er at jeg må hente mose, kongler og diverse grønt i skogen. I år var jeg superheldig som gjorde dette på lørdag, for på søndag våknet vi opp til snø. Det er jo kjekt det, men en finner ikke så mye i skogen da. 

I hagen hadde jeg forskjellig typer tuja, sypress ol, og på et gjerde nedi svingen fant jeg masse fin eføy.  

Da var det bare å finne kurven med pynt å gå i gang. Når en lager kranser kan det være lurt å gjøre alt på en dag. Det blir et himla rot og jeg trodde nesten aldri kjøkkenet skulle bli rent igjen.  Neste år vil jeg gjøre grovarbeidet ute, og bare pynte inne.  

Først legger jeg sypress rundt kransen, slik at alt halm blir dekket. Jeg bruker også mose til dette dekkarbeidet. Jeg bruker ståltråd som jeg surrer rundt og fester med. Ståltråden bruker jeg også til å feste pynten med. 

Deretter er det bare fantasien som setter grenser. Veldig kjekt å la den kreative siden få slippe seg litt løs. 

Dette ble resultatet av dagens «workshop»:

Et hjerte til min fars grav.

Krans til mor:

Til Hanne, min søster:

I år laget jeg en til min tante også:

Tilslutt måtte jeg jo nesten ha en selv også. Den ble enkel med mose, eføy og lerkekongler.