Tiden flyr, huset består

Jeg har sagt det før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte : Jeg er veldig glad i huset mitt. I dag er det nøyaktig 23 år siden vi flyttet inn på Hunsteintunet. Jeg husker den dagen som det var i går, og kan ikke fatte at det har gått hele 23 år. Jeg føler jo enda at jeg bor i nytt hus, men det gjør jeg faktisk ikke lenger. Vi er jo en familie som liker å feire ting, små som store. Når jeg fant denne kjekke kakeformen på Fretex, av alle plasser, falt jeg pladask. Den var jo helt prikk lik huset vårt !! Da tenkte jeg at vi feirer jo alle gebursdager som fins, vi må jammen santen feire huset sin dag også.

Det er mange grunner til at jeg liker huset vårt så godt, f. eks er det ikke for stort, men akkurat passe. Vi har tre etasjer som er innredet og alle ligger på ca 72 kvadrat. Mellomplanet er litt større, det er 85 kvadrat etter at vi bygget ut stuen for 12 år siden. Oppe er det tre soverom, bad, loftstue og et lite kott. I mellometasjen har vi kjøkken, bad, bod og stue. I kjelleren har vi et uinredet vaskerom, en kjellerstue og et soverom og diverse ganger. Det her helt perfekt stort og ikke for mye å vaske, men jammen nok også. Vi har det ikke fancy fint inne, men koselig og etter vår smak. Jeg blir alltid veldig glad (spesielt etter en ferie) når jeg svinger ned veien, og ser huset ligge der, rødt og fint. Jeg kjenner på en egen glede ved at DETTE HUSET er vårt. Det er godt å føle på en slik glede, for det er faktisk ikke alle som har et eget hus.

Så i dag har jeg laget en sjokoladekake og forsøkt å pynte den litt. Det var ikke lett og jeg er ingen kakepynte dame, men den ble nå OK for det. Jeg tenkte at vi kunne ha dette som en tradisjon å feire huset 16 desember. At det ble favoritt sjokoladekaken til gutta boys var jo ikke feil det heller.

Vel nok om det, måtte bare innom bloggen min og lese litt og oppdatere. Guttene i familien ser på TV, hvistnok en julekalender som jeg ikke helt har sansen for. Jeg koser meg med strikketøyet og blogger. I dag har jeg fått sendt ut alle julekortene også og godt var det. Dette året vil KUN de som sendte til oss ifjor få kort. Nå er det slutt på å sende til gamle tanter og bekjente som ALDRI sender tilbake. Tøff beslutning, men nok er nok!

Ellers må jeg også si at konserten med Hilde Selvikvåg i går var magisk. Denne jenta er kun 26 år, men har en sceneutstråling av en annen verden. Hun synger så NYDELIG at en får frysninger over hele kroppen. Når hun tilslutt framførte Alt for deg, holdt jeg nesten på å grine så vakkert var det. Vi hadde fantastiske plasser på balkong rett over scenen. Veldig kjekk kveld, og siden hverken meg eller Tone Kate er noen byløver bare det rett hjem til henne etterpå, hvor vi koste oss med vin til langt på natt.