Kosejakken

I januar gikk jeg litt bananas i garn innkjøp. Det hele begynte med et nyttårsløfte at jeg IKKE skulle kjøpe mer garn før jeg var ferdig med alt jeg hadde liggende. Det løfte varte i omtrent to dager så kom jeg over MYK garn på tilbud. MYK er mitt favoritt garn og jeg bare måtte ha det når det var til halv pris. Noe fikk jeg sågar for 70 % avslag, og da sier det seg jo selv at en bare må slå til. For når et nøste av favoritten din koster 89,- og er på tilbud til 26,- ja DA er det ikke lenger noe alternativ enn å løpe og kjøpe. Ofte når en handler kvalitetsgarn på tilbud er det ikke akkurat den fargen en skulle ønske, men for en som strikker mye må en bare se vekk i fra det, og bestemme seg for å like den fargen en får. Når jeg handlet stort i januar kjøpte jeg mye i fargen koksgrå. Det er ikke akkurat en farge jeg er så glad i, men tilbud er tilbud og MYK er MYK.

Jeg hadde en ide at jeg ville strikke meg en kosejakke. Ofte om morgenen, både hjemme og på hytta, er jeg småfrossen, og en deilig jakke hadde vært god å ha. Problemet var at jeg ikke fant noe oppskrift jeg likte. Jeg lånte alle Skappelen bøkene på biblioteket, men jakkene der er veldig store og litt spesielle. Tilslutt endte jeg opp med en jakkeoppskrift fra det nye oppskrifthefte til Sandnes garn. Sandnes garn har nå avsluttet samarbeidet med Skappelen familien og har nå lansert et nytt garn istedetfor MYK (som er Skappel garn). Det nye garnet heter KOS. Strikkefastheten var ikke den samme, men jeg tenkte pytt pytt og begynte å strikke i vei. Sånn på øyemål så jeg at den ble omtrentlig passelig i vidde. Problemet viste seg å bli lengden. For når jeg endelig var ferdig, alle tråder montert og vidunderet skulle prøves var den jo MEGA lang. Jeg følte meg nesten som en rotte i den lange gråe jakken. Jeg var i tillegg så lei av hele jakken at jeg rett og slett gjorde kort prosess og klippet 30 cm av lengden. Deretter tok jeg maskene inn på pinnen og strikket ny vrangbord. Det ble noe annet, og jeg tenkte at den ble ikke så aller verst, selv om jeg var SÅ LEI av den fargen at jeg ville brekke meg.

Forrige torsdag kom mor på besøk. Vi skulle feire Henrik sin 27 års dag og jeg holdt akkurat på å legge siste hånd på verket med lommene. Jeg spurte mor om hun ville prøve jakken. Den viste seg å være akkurat passe til henne, og siden hun fylte 80 år 13. mars fikk hun den i gave av meg. Egentlig hadde jeg kjøpt en ring til henne, men det fikk bli begge deler. Så nå er jeg kvitt hele lurvejakken. Mor kan ikke få skrøytet nok av den, og sier den er den beste jakken hun noensinne har hatt på seg. Det vet jeg, for MYK garnet er noe helt eget. Så lunt og deilig og kløfritt at det er en fornøyelse å ha på kroppen.

Vel, jeg er ikke helt kvitt verken MYK garnet eller den koksgrå fargen. Jeg har nemlig 9 nøster i beige og 10 nøster til i koksgrå!!! Hjelpe meg, hva skal det nå bli. Jeg tror jeg vil begynne på en jakke til meg selv i den beige. Nå vet jeg akkurat hvor lang den skal være, og hvor mange masker som skal til for å passe helt perfekt.

Sist jeg var på strikkekafe på Magiske masker kjøpte jeg meg en liten lykt å ha rundt hodet når jeg strikker i mørke farger. Den viste seg å være helt genial. Sigvald klager alltid på det skarpe lampelyset jeg må ha når vi ser på TV og jeg strikker. Nå føler jeg meg nesten som en operasjonslege der jeg strikker i godt lys.