Ikke den store kunstneren

Er det ikke rart hvordan vi arver vaner fra foreldrene våre, og de fra sine foreldre igjen? Vi sier vi aldri skal bli som foreldrene, men så ende vi opp og blir ganske så like selv, men kanskje ikke helt. Når jeg vokste opp hadde vi for eksempel aldri lørdagsgodt med chips og brus ol. På 70. tallet var det heller ikke så vanlig med store gotteposer på lørdagen. Det var i anledning gebursdager og høytider at vi slo oss litt løs med det søte og usunne. Når vi fikk guttene våre, kom jeg rett og slett ikke på at de skulle få noe lørdagsgodt. Det var jo nå blitt veldig så vanlig, men siden vi ikke hadde hatt den vanen (uvanen egentlig) fra før, så ble det ikke til at vi startet heller. Av og til fikk vi litt dårlig samvittighet og kjøpte inn chips ol, men det ble som regel meg og mannen som satt å knasket det opp. Irriterende var det, for egentlig brydde vi oss ikke noe om det vi heller.

Nå når guttene er voksne ser jeg at de heller ikke kjøper godteri eller chips slik andre ungdommer gjør. Selvfølgelig har de litt de også, men ikke slik mange andre koser seg stort med. Det de heller liker er kaker og gjærbakst. Det er jo ikke så rart, for var det en ting de fikk når de vokste opp med en bakeglad mor så var det nettopp det.

En tradisjon vi likevel alltid har hatt er jo påskeegget. Det må de ha enda, tydeligvis. Når jeg skulle sette meg ned og lage noe i eggene så jeg at i år var ikke smågodt på tilbud slik det har vært de siste årene. Priskrigen på smågodt har jo rast over hele landet tidligere rett før påsken, og man har fått godteriet helt ned i 3 kr hg. Folk gikk jo bananas og hamstret som om de aldri hadde sett smågodt i hele sitt liv. De kjøpte i kilovis rett og slett. Men i år ser jeg at butikkene har lagt seg på den sunne linjen og frukten er superbillig for tiden. Appelsiner til 7 kr kiloen er jo bare et så mye bedre alternativ. Men, men jeg hadde fått protester hvis det var appelsiner i eggene, det er en ting som er sikkert. Men hva kunne jeg finne på?  Jeg tenkte på noe de likte veldig godt og det var rett og slett kakemenn. De elsker kakemenn og det er jo bare rundt juletider at vi baker de. Det måtte det gjøres noe med så i år har jeg laget : PÅSKEHAREN som kakemann!!!! 

Jeg laget en mal som jeg klippet ut og skar etter. Slengte på noen egg også.

Det var først når jeg skulle male litt på disse harene at jeg så en annen egenskap som ikke har gått i arv i familien. Min mor er jo veldig flink å male, men det er altså IKKE jeg!!! Det så jo ut som noen unger som hadde laget det. Det er ikke verdens letteste ting å male med konditorfarge heller, men men gode var de nå uansett. Litt smaking måtte jo til.

Jeg tror ikke dette blir en tradisjon som kommer til å fortsette, men det var nå kjekt og. Hadde jeg hatt små barn, eller barnebarn hadde det vært en super aktivitet å gjøre sammen. Først la dem få lage sin egen mal i kartong, så lage kakemenn og tilslutt få male dem med konditorfarge. Kanskje om noen år, hvem vet ??