Vårfornemmelser

Endelig ble det litt vårlig her sør. I går var det hele 9 grader og det føltes nesten som 19. Når jeg ser bilder fra fjellet med metervis med snø kjenner jeg ikke akkurat på misunnelse. Visst er det kjekt med ski og sol, men jeg foretrekker sjø og plussgrader. 

I helgen ble det faktisk så fint at vi kunne begynne å ruske litt opp i hagen. Det vokser store, gamle og vakre eiketrær rett utenfor hyttetomta, og det er ikke småttri med løv som faller ned om høsten. Vi lar det ligge til våren for beskyttelse for frost på staudene, men nå MÅTTE det vekk. Under finnes nemlig spirer som vil opp og se dagens lys. Egentlig er det nesten et under å se de små grønne vekstene som dukker opp hvert år og forteller oss at NÅ skal det gå mot vår og sommer. 

Når jeg putler og steller i hagen lytter jeg til podcast. Nå om dagen går det i Ubåtsaken og ikke minst To hvite menn, som er en podcast om Moland og French i Kongo. Jeg blir ganske forundret når jeg hører French fortelle. Hadde kanskje forventet en litt ydmyk fyr, men han beskriver jobben deres som leiesoldater som spennende og ser ikke ut til å angre en dag på at dro inn til et av verdens farligste land på ville eventyr. 

På lørdag hadde vi årets første utemåltid. Med solbriller og Nivea krem på nesen kunne vi myse mot sola mens vi koste oss med risengrøt. Duften av den solkremen får meg i syden modus.

I helgen var det felles visning på den første hytta som er ferdig på hyttefeltet hvor min søster også bygger. Vi tok turen opp, for å myse litt, og for å se hvor langt de var kommet med Hanne sin hytte.  Det var en lekker hytte, og nå gleder jeg meg bare til i sommer når Hanne sin hytte også er ferdig. 

På veien hjem stoppet vi på badestranden og lette etter rekved.  Jeg tror nok fjellfolket har det flott med mye snø og fint vær, men jammen er det deilig ned påske ved sjøen og. Det var en nydelig kveld i går, og i dag ser det ut til å bli en like vakker dag.