Sorg og gleder hånd i hånd

Livet byr på mange utfordringer for alle og enhver iblant. Denne uken har jeg hatt det travelt, ja faktisk så travelt at jeg ikke har hatt tid til å kikke innom bloggen. Jeg har hjulpet en god venninne med begravelsen av hennes mann som døde i påsken. Jeg lovet å pynte bord og servere i minnestunden etter begravelsen som var fredag. Det var en del å ordne og rigge til, men det gikk fint, og jeg tror minnestunden ble så god som den kunne, omstendighetene tatt i betraktning.

Neste dag var jeg på innvielsefest hos en venninne som har kjøpt seg hus på Stokka. Da var vi tre venninner som koste oss med vin og mat og hadde en kjempekoselig kveld sammen. Det er oss tre + en venninne til som skal reise til Gran Canary i sommer på treningstur, så vi hadde mye å snakke om. Men, likevel litt rart å le og ha det morsomt, når man dagen før har vært i begravelse hos en annen venninne. Livet er urettferdig, og slik er det bare. Sorger og gleder hånd i hånd. Det som slo meg var at vi jammen må leve her og nå, og ikke minst slutte å bekymre oss for unødige ting, samt å være mer god mot de som står oss nær.

I dag har jeg derfor kokkelert litt på kjøkkenet og laget lapskaus til en hel bataljon. I morgen vil jeg ta med meg middag til nok en venninne som er veldig syk. Å ha med middag kan være vel så kjekt å få som blomster. Så mitt ønske framover er å glede flest mulig. Ikke alltid er det middag som trengs, kanskje bare en telefon, eller et lite kaffibesøk. Det viktigste er å vise at vi bryr oss.

Tektsten over er et vers fra sangen Himmelhøge sti av Elle Melle. Den ble brukt i folderen i min fars begravelse og jeg synes denne teksten er så nydelig.