13.06.2018, 09:13
Min verden er nok ikke så spennende som min navnesøster Cecilie Skog sin verden, men jeg klager ikke for det. I går var jeg så heldig å få være med på foredrag med denne utrolig sympatiske navnesøsteren min på mulighetsterminalen. Noen fordeler kan man ha når man er hjemme. Det er så kjekt når man kan komme over slike gratis arragementer som frister veldig.
Jeg leste om eventet på facebook for et par måneder siden og tenkte at dette ville jeg være med på. Jeg la merke til at det var 1000 som hadde skrevet at de var interesserte og det var kun plass til 200. Dørene ble åpnet kl halv elleve og arragementet startet kl elleve. Jeg tenkte det var best å være tidlig og troppet opp kl ti over ti. Da sto en liten kø der og hutret og frøs. Ja, for nå er det normale sommertemperaturer igjen.
Etter en stund fikk vi utdelt nummererte sitteplasser, og siden jeg var så tidlig var jeg så heldig å få sitte helt forann. For en luksus!! Cecilie Skog er bare like NYDELIG som hun ser ut på TV. I tilllegg har hun en utstråling som er helt magisk. Hun leverte et knallbra foredrag, hvor essensen i det hele var at man måtte følge drømmene sine hvis man hadde noen. Det er jo lett for henne å si det, ikke alle kan slippe alt de har i hendene og dra på eventyr. Men Cecilie Skog kan, og hun har tjent store penger på reisene sine også. Hun er en tøff og modig dame, det må jeg si. Men, så tror jeg ikke hun ser på det på den måten. Du merker når hun forteller at hun KOSER seg når hun går 50 dager i minus 50 med 120 kg pulk på slep!! Man kunne formelig føle den gleden hun fikk, og alt det dette gav henne. Hun strålte når hun fortalte om turer til både Nordpolen og Sydpolen. Hun tok til tårene både titt og ofte når hun fortalte om mannen hennes som omkom på K2 fjellet i 2008. Det jeg ikke visste var at Cecilie og mannen bodde 9 år i gamle Stvavanger. Mulighetsterminalen ligger i gamle Stavanger, så det var litt spesielt for henne å være så nær sitt tidligere hjem.
Cecilie Skog er modig og går til Nordpolen og over Grønnland. Jeg følte meg modig som gikk alene på foredraget, og ikke nok med det : jeg gikk bort å spurte om å få tatt et bilde sammen med henne. Da hadde jeg utfordret meg nok denne dagen, og følte meg modig på min måte. Bildet ble litt dårlig av meg. Det er to grunner til det :
Jeg ble litt starstruck og det går rett og slett ikke an å være fin når en står sammen med Cecilie Skog.
Når jeg var på Mulighetsterminalen så jeg at de hadde mange kjekke foredrag i vente og jeg har allrede notert meg et foredrag med Cecilie Ystnes i november. Kunne tro jeg bare gikk på foredrag til de som hadde samme navn som meg, men det er altså helt tilfeldig. Cecilie Ystnes er mental trener og jeg har hørt henne på podcast, og hun er også veldig inspirerende.
