18.06.2018, 21:31
Denne helgen har vært så utrolig fin. Så heldig jeg er som har så kjekke venninner som elsker å dra på tur. Vi er fire stykker som har funnet tonen de siste tre årene, og har reist på turer på kryss og tvers. Som regel har det vært hytteturer, men i fjor sommer planla vi og bestilte treningstur til Gran Canary nå i august. Stor var skuffelsen når TUI ringe forrige uke og sa at flyet vårt var kansellert pga for lite oppslutning. Kjipe greier, men ikke noe å gjøre noe med. Men vi bæder ikke for det. Vi reisere bare en annen plass.
Denne helgen her derimot har vært på planleggingen i et par måneder. Marian, som for øvrig er oppvokst på Flørli, hadde lyst at vi fire skulle ta turen til bygda Flørli og gå de 4444 trappetrinnene opp fjellet. Jeg har vært der for to år siden og visste at det er en utrolig kjekk tur. Når jeg var der for to år siden var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å gå 4444 trappetrinn loddrett opp fjellet. Det gikk heldigvis veldig fint, og derfor visste jeg at jeg ville klare det denne gangen også.
Marian planla hele turen og bestilte både båt og lavo til overnatting fra lørdag til søndag.De fleste som bor i Rogaland kjenner til Flørli og historien rundt kraftverket og trappene opp til toppen. Her er litt fakta:
Flørli er en veiløs bygd med fire ferjeavganger daglig i sesongen. Flørli er mest kjent for sine 4444 trappetrinn langs rørgata opp Troppekosnuten - verdens lengste tretrapp. Bygda er óg populær for sin vannkrafthistorie og i den gamle krafthallen kan du besøke utstillingen med historier fra anleggsperioden, samt nyte en enkel middag og kaffe i kaféen.
Kraftverket ble bygget i 1915 og på det meste bodde 13 familier her inne i denne gudsforlatte bygda. Når kraftverket ble nedlagt i 1999 ble bygda fraflyttet. I 2014 kom nederlenderen Hessel til bygda og fikk sving på sakene igjen. Det er helt fantastisk og se alt han har klart å bygge opp på får år ved hjelp av volunteers fra hele verden. Hessel snakker nå flytende norsk og springer rundt som en jo jo og styrer ALT som foregår på plassen. Man kan leie leilighet i de fraflyttende husene, eller gjøre som oss, leie lavo.
Her er en fantastisk reportasje fra Stavanger Aftenblad om Hessel, mannen som "reddet" Flørli igjen:
Tordag forrige uke var det et forferdelig vær. Det regnet, blåste og var rett og slett surt. Jeg var litt bekymret for hvordan turen vår ville bli, men heldigvis på lørdagen var været bra igjen, Vi dro avgårde tidlig, for båten fra Lauvik gikk klokken halv ti og det er en times kjøretur ut. Vi hadde MYE bagasje med og det ble mye latter og løje med det. Her står vi klare på kaien:
Båten vi tar er en turistbåt som går innom forskjellige turistattraksjoner som Prekestolen, Fantahåla og mye flere kjente steder. Hele tiden blir det fortalt, på forskjellige språk, om stedene vi går forbi. Turen tar derfor en stund, men er veldig kjekk.
Vel framme satte vi bagasjen fra oss og begynte på oppstigningen. Jeg hadde som sagt vært der før så jeg visste at det var stupbratt og at trappetrinnene er veldig små. Jeg tror de andre tre ble litt overrasket over akkurat dette og jeg husker at jeg også fikk sjokk for to år siden. Heldigvis er det gode rekkverk å holde seg i. Dette er IKKE turen hvis du har høydeskrekk, og dette fikk Marian erfare. Hun måtte gi seg på 777 trinn. Da er det en mulighet for å kunne gå ned en sti. Går en videre er eneste retretten å gå nedover trappene igjen, noe jeg virkelig ikke vil anbefale., Det var trist at Marian ikke kunne være med oss hele turen, men jeg forstår henne så godt. Heldigvis hadde hun noen fine timer med seg selv i bygda. Hun gikk tur og på gamle trakter og mintes barndommen sin her inne.
Vi andre tre fortsatte til topps. Til tider er det så bratt at det er som å gå i en stige oppover. Hver 500 meter står det hvor mange trappetrinn vi hadde passert. Det tok ca to timer opp, med en liten pause på 10 min. Oppe på toppen bestemte vi oss for den lange turen ned. Det er to måter å komme ned til Flørli igjen. En lang og en kort. Den lange er ca 8 km, men ikke så bratt som den korte som er 3 km.
Det var en fin tur ned. Nå var vi på høyfjellet og det var til og med litt snø innimellom. Vi gikk nonstop ned. Vi skulle nok hatt en pause eller to, men nå ble det til at vi bare gikk på. De siste to hundre meterene hadde jeg så vondt i knærne at jeg hadde nesten ikke følelse i beina og gikk som en hundreåring. Heldigvis ble jeg helt godt igjen etter bare fem minutters rast nede ved lavoen.
Nå hadde nemlig Hessel slått opp 8 manns lavoen vår med fine madrasser inni. Vi hadde også bestilt en sekk ved og det var veldig greit, for knotten holdt på å plage oss til døde.
Marian diskset opp med pastasalat og vi koste oss med noe god mat og velfortjent drikke. Denne kvelden var det et faktisk et bryllup som ble feiret på Flørli. Det har nok aldri skjedd før. Brudgommen hadde fridd på toppen av trappene, og de ble enige om å feire bryllupet nede i bygda. Brudgommen var fra Cornwall og halvparten av de 100 gjestene (som bare var unge folk) var engelske. De hadde slått opp et stort partytelt og brudeparet hadde til og med hoppet i vannet etter vielsen i hele brudestasen. Med andre ord et ganske fresht bryllup.
Vi hadde en koselig kveld, men bestemte oss for en tidlig kveld. Vi var trøtte og det begynte å duskregne litt i tillegg. Alle var så bekymret for at jeg med mine søvnproblemer ikke ville få sove, men jeg sovnet med en gang hodet traff puta og våknet ikke før 8 timere senere. Ikke vet jeg om det var den friske luften, bruset fra fossen, den harde turen eller kanskje det var vinen ??? Jeg fikk i tillegg en Melatonin tabelett av Marian så kanskje det var den som slo meg ut.
Da vi våknet kom Hessel springene (alltid løpende den fyren) med en kurv med frokost til oss. Det hadde vi bestilt og det var så deilig med all verdens pålegg og kaffi og deilig brød.
Vi tok en liten tur etter frokost og nøt den fine naturen og roen som er i bygda. Det er SÅ VAKKERT her inne, men Marian kunne fortelle at det er ganske tøft på vinterstid. Det er heller ingen butikker der inne så det er tungvint, mye planlegging og logistikkk må til for å bo der,. Nå er det bare Hessel og en kunstner som bor der inne hele året. De to har også vært på programmet : Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Båten hentes oss klokken kvart på ett og det var en fornøyd og glad gjeng som gikk ombord. Denne turen har vært helt fantastisk og jeg kan virkelig anbefale Flørli. Nå har turistforening flere turer der inne for de som ikke ser syn på å gå trappetrinnene. Det var merkede turer som tok 1 og 2 timer.
Neste tur med denne kjekke gjengen blir i september. Da skal vi til Hjelmeland på hyttetur og en av dagene skal vi gå til Trodla Tysdal. Kjenner jeg gleder meg allerede.
