Kan vi klare det mon tro??

Jeg har skrevet litt om hvordan hjernen min svikter meg når jeg bestemmer meg for ikke å gjøre en ting, f.eks spise kake, kjøpe garn, kjøpe klær osv osv. Den bare snur helt om, og gjør akkurat det jeg IKKE skulle gjøre. Jeg liker heller ikke å sette meg mål om ditt og datt. Når jeg jobbet var det et evig mas om mål, mål og mål i mente. Aldri hadde vi gode nok mål, og alltid for få mål!!! Jeg kan aldri huske jeg reflekterte så mye over disse målene når jeg var ferdig med medarbeidersamtalene, og neste år hadde jeg de samme målene. Men det er jo ikke bare på jobb vi skal sette oss mål nå for tiden. Jeg føler hele livet nå skal være å nå mål, enten det er trimming eller kosthold eller andre ting. MÅL SMARTMÅL og tullemål. 

Som sagt har jeg funnet ut at det å sette seg mål for mitt vedkommende ikke fungerer. Jeg klarer aldri å nå et mål hvis jeg har satt det ned som et SMART mål (spesific, measureable, attractive, realistic and timebound, for å ta det hele på engelsk). Det fungerer som ordet IKKE på meg. Det går IKKE. Så nå sier jeg heller til meg selv at jeg har LYST TIL. I følge de som har greie på målsetting er dette for difust, og man klarer ikke å nå målene sine med bare å ha lyst til. Vel, jeg er ferdig med å lage mål som jeg ikke klarer. Derimot har jeg litt ønsker som jeg har LYST TIL.

Et av ønskene jeg har lyst til er å løpe en halvmaraton. Det er et hårete ønske, jeg vet det, men jeg har bare LYST for det. Men er det realistisk ?? Aner ikke, men jeg har lyst å prøve. Nå er jeg endelig i gang med løpingen min, og jeg fryder meg. Uke for uke legger jeg på en kilometer, og nå er jeg oppe i 8 km sammenhengende løping. Enkelte løpere  gleder seg bare til de er ferdige med turen, men der er ikke jeg. Jeg koser meg på turen og nyter den. Jeg springer og tenker på hvor fantastisk det er at denne kroppen min klarer dette her, og at jeg er så frisk at jeg kan løpe og løpe. Det er så KJEKT og jeg er så takknemlig. Derfor gir løpingen meg så mye glede i tillegg til en nydelig følelse av faktisk å mestre NOE!!!

Men tilbake til halvmaratonet. Jeg klarer IKKE å løpe Stavanger Maraton nå i august. Det blir for kort tid til å trene seg opp til en såpass lang distanse. Men i november er 3 sjøers løpet i Stavanger. Da er ruten 3 vann som vi har her, Mosvannet, Stokkavannet og Hålandsvannet. Tilsammen et halvmaraton.  Dette er ikke et mål som jeg legger meg ned og griner hvis jeg ikke klarer, men det er noe jeg har lyst å prøve å klare. For å klare dette må jeg da legge på litt km uke for uke fram mot november. Det er realistisk hvis jeg klarer å holde meg skadefri, men det er en hårfin balanse der, for jeg får jo lett skader. 

For noen uker siden kontaktet jeg Svanhild, som jeg jogget litt med i september. Dette var før jeg fikk plantar facit. Nå tok vi opp løpingen sammen igjen, og har hatt et par turer rundt Mosvannet. Begge har vi lyst på halvmaraton og nå motiverer vi oss sammen. Jeg kjenner det er veldig kjekt å ha noen å sparre med som er på samme nivå som meg.

Ikke vet jeg hvordan dette vil gå. Det er ikke et mål, men et ønske. Det er heller ikke krise hvis det ikke går, men guri så kjekt hvis vi klarte dette!!  Det viktigste for meg er at jeg har det kjekt med løpingen og at kroppen er frisk nok til å ta en tur. Da får halvmaraton bare være en bonus.