The lost garden of Heligan

I går våknet vi til et nydelig vær. Solen skinte og det var vel et par og tyve grader.  Etter en solid god engelsk frokost ruslet vi ned til havna . Her, i likhet med Looe, er det en enorm forskjell på Flo og fjære. I morgentimene så havna slik ut: 

men etter fem timer så den slik ut:

Det er nesten så en ikke tror det.  Sigvald sier han vil sitte på en benk og se minutt for minutt når vannet stiger. Ikke vet jeg, men fasinerende er det i alle fall. 

 I dag har vi derimot ikke vært i Mevagissey, for vi har vært på utflukt til The lost garden of  Heligan.  Dette er en stor hage/park som dekker over tusen mål, med andre ord en hage som det tar et par dager å se hvis en skal rekke over det hele. Vi hadde tenkt å ta turen i fjor, men det ble litt for lang vei. Fra Mevagissey er det derimot bare 40 minutt å spasere. 

Turen gikk gjennom vakre daler, men vi ser jo også her, som hjemme, er det tørt og svidd. Dette merket vi også inne i selve Hagen.  Noen av de mest kjente figurene var nesten ikke til å kjenne igjen.  Likevel var det en vakker hage og vi tilbrakte nærmere fem timer der inne.  Vi fikk også med oss litt tips til vår egen hage.  Dette trollet hadde vært gøy å få til utenfor jordkjelleren på hytta:

Denne figuren er så vakker, men nå var den dessverre preget av tørken. Egentlig skal den se slik ut: 

Det som slo meg i fjor var engelskmenn sin enorme kjærlighet for hunder. De bare ELSKER sine firbeinte venner.  De har ofte både to og tre stykker, og alle er så veloppdratt og lydige at det er en fryd.  Ikke som vår bjeffa som driver oss til vanvidd til tider.  Da jeg skulle kjøpe is i Hagen oppdaget jeg at denne isboksen var is til hunder!!!!  De (hundene) store som små, var jo selvsagt med på utflukt i Hagen. Skulle tatt seg ut at jeg gått spisende på en hundenis.  

Da vi returnerte til Mevagissey var det tid for middag  og vi fant en koselig restaurant ved havna  Etterpå var vi trøtte og mette, og tutlet oss hjem til hotellet. De har en nydelig terrasse for gjester. Her satt vi å nøt utsikten over den engelske landsbygda med måkeskrik i bakgrunnen. Ikke så mye måker her som i Looe, men det skrikes hele døgnet for det.  Jeg elsker lyden av måkeskrik. Den er den perfekte sovemedisin.